Milano forventer et spennende Derby della Madonnina

142

På tross av innviklede situasjoner innenfor og utenfor fotballbanen gleder Inter og Milan seg til derbyet søndag kveld.
Etter noen sesonger der det lokale oppgjøret var klubbenes eneste måte til å «redde» en skuffende kampanje, betyr endelig kampen mye mer enn bare tre poeng og en fattig bragd for supporterne.

Selvsagt er det enda et langt stykke å gå for begge, da storhetstida er et fjernt minne og det er ikke lett å gjenoppbygge etter noen katastrofale år, men fremtida ser mindre mørk ut for første gang på lenge.

I motsatt til den ganske deprimerende stemningen fra de siste sesongene, tilbyr derbyet mange interessante dueller.

Montella mot Pioli

To «vanlige» trenere med gode idéer som ikke leter etter innviklede taktiske løsninger.
Likevel har hverken fornuft eller stabilitet garantert lange opphold på begge benkene. Igjen, ikke noe nytt hos Inter, men Milan pleide å sette stor pris på langtidsprosjekter.
Montella kan være den rette mannen for å gjenopplive tradisjonen, men et stor kinesisk spørsmålstegn henger over ham og hele klubben.

- Annonse -

Ny Nerazzurri-trener Stefano Pioli debuterer i årets viktigste kamp og må bevise at han er god nok og ikke et panikkvalg eller «den minst dårlige» de kunne finne.
Spillerne skal sende en klar beskjed: mange mistenker at garderoben var mot De Boer og underpresterte nesten med vilje for å få han sparket. Tiden for unnskyldninger er over, nå må Icardi og de andre begynne å levere hver uke og ikke bare når de har lyst til det.

Derimot har Milan det mye bedre, med Montella sin gjeng på en uforventet tredjeplass. Laget spiller ganske overbevisende fotball, uten å prøve å gjenoppfinne hjulet, men med klare roller og noen unge lovende profiler.
Kanskje vil det ikke vare helt til mai, men det er et stort skritt fram sammenlignet med de siste årene, da stallen var enda svakere og nesten hver ny spiller ble umiddelbart verre så fort han kom til Milanello.
En forbannelse Inter ikke har klart å befri seg fra ennå.

Bacca mot Icardi

To ekte måltyver som ikke har full støtte fra supporterne selv om begge lag er helt avhengige av deres scoringer.

Kolombianeren er av og til usynlig og fraværende, med minimalt bidrag til spillet. Montella har allerede vraket ham i noen kamper og det vurderes til og med å kvitte seg med ham, skal et godt tilbud komme. Kjærliget ved første mål var det ikke.

Argentineren har like svakheter , men det er personligheten hans som har skapt uro og misnøye blant Inter sine ultras. Feiden om Icardis strenge ord og trusler mot fansene ble en stor sak for en stund siden og vil sannsynligvis dukke opp igjen før eller senere.

Donnarumma mot Handanovic

En 17åring som er kald, rolig og kontant som en veteran… Sammenligningen med Buffon er like banal som treffende. Og rykter om Juventus’ interesse for ham begynner å spre seg.

I det andre buret står en erfaren keeper som har fått kritikk av sine fans (ser vi et mønster her?) selv om han har reddet titall poeng for Inter år etter år. Han kan ha en virkelig dårlig dag på jobb i ny og ne, men det er lite Inter har klart hittil som ikke har hatt stor betydning gjennom Handanovic sine kanonredninger.
Prestasjoner som egentlig fortjente bedre enn post-triplete Inter. Hvem kan anklage ham om han ville prøvd seg i Premier League?

Unge italienske profiler mot kostbare utlendinger

Berlusconi hadde snakket om sitt «italienske Milan» i noen år allerede, men nå er drømmen nærmere enn noensinne.
I midtforsvar har Alessio Romagnoli blitt mer selvsikker etter fjorårets komplisert debut. Stjerneskudd Manuel Locatelli har tatt Serie A med storm, og i Montolivos skadefravær, har han tatt over Milan sin midtbane.
Til og med tidligere profiler som virket fortapte allerede, som De Sciglio og Serie B-toppscorer Lapadula, er på vei tilbake.

Inter har ikke vært sparsomme på overgangsmarkedet, med noen gode signeringer: Joao Mario og Gabigol kan bli toppspillere i Serie A, men lagets ustabilitet har påvirket dem også.
Den ene har i det minste vist noe godt på en ofte uryddig midtbane. Den andre er fortsatt et spøkelse, en uidentifisert, men kostbar, gjenstand.
«Han er trøtt etter de olympiske leker» har vært den vanlige forklaring for hans eneste og korte innhopp i år, men det kan ikke bare være det. I hvert fall er det merkelig at en av Brasils heteste profiler, som kostet 30 millioner, i øyeblikket er Inter sitt siste valg i angrep.

Optimisme mot skeptisisme

Fansene ser på klubbenes situasjon med motsatt attityde.

Milan sine ble forståelig nok skuffet av styrets mangel på retning og klarhet de forrige sesongene, men Montella og sitt unge Milan-prosjekt har gjenopprettet litt håp.
Det finnes fortsatt tvil om de nye eierne fra Kina, men stort sett er supporterne villige til å risikere, for de skjønner det ikke finnes stor fremtid med Silvio Berlusconi ved roret.
Den gamle sjefen har mindre råd enn før, og derfor blir fotballdirektøren Gallianis strategiske svakheter på overgangsmarked helt tydelige.

Inter-fansen har allerede direkt erfaring med asiatiske investorer og de vet at det ikke er en dans på roser.
Thohir har tjent penger på den hele operasjonen, og takket være at en stor og velkjent gruppe som Suning har tatt over og ikke et eller et annet konsortium.
Pengene og investeringer har derimot ikke reddet dem fra nådeløse kritikk fra fansen. Styret virker fjernt, uinteressert og ikke en del av Inter-familien. Dette var tydelig gjennom Icardi-saken, da fotballederne Ausilio og Zanetti måtte prøve å løse hele knipen uten hjelp.
I tillegg har agent/konsulet Kia Joorabchian en stor, altfor stor, innflytelse på overgangene, inkludert treneren.
Suning vil sikkert pumpe pengene inn i klubben, men i gjengjeld må Inter leve med et fraværende styre (som trolig bryr seg mer om de økonomiske interessene enn de sportslige resultatene) og mistenkelige skikkelser rundt klubben.
Klart at fansen smiler litt når de ser at byrivalene er så begeistrete over en kinesisk eier…

På søndag er det «bare» Inter mot Milan: spiller ingen rolle hvor pengene kommer fra, hvor mange språk det snakkes i garderoben og hva tabellen sier. Det dreier seg om overmakten i byen, akkurat som det var for 10, 20, 50 eller 100 år siden.

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

[pro_ad_display_adzone id="45068" flyin="1" flyin_position="bottom-right"]

Kommentarer

kommentarer

- Annonse -