Etter bare 10 runder er Serie A en ganske forutsigbar og fåfengt affære. Juventus topper tabellen, ubeseieret, med 28 poeng. Napoli og Inter ligger allerede på -6 og forspranget ned til fjerdeplass er til og med tosifret.
Hadde ikke vært for den rufsete og late andreomgangen mot Genoa, ville Den Gamle Dame lede serien med 100% rekord (akkurat som PSG gjør i Ligue 1, en annen temmelig ensidig serie).
Cristiano Ronaldo har hittil vært en avgjørende faktor. Hans første målet kom bare i fjerde runde men han har jo preget både Juventus og motstanderne hvert eneste minutt han har vært på bana. 7 mål, 4 målgivende og en konstant trussel til forsvarene er akkurat dette Juventus trengte.
Fokuserte og pragmatiske
Champions League er klubbens topprioritet og dette skal vel koste dem poeng i vår da Mesterliga-kampene skal bli viktigere og viktigere. Som i forrige sesonger er det bare Juventus som kan tape seriegull for de fokuserer på E-cup. Hittil i år har vel laget spilt smart fotball og sparet krefter uten å rote mange poeng bort. Vi har jo ikke sett spektakulære målfester mot bunnlagene men Juve skal gjerne tilsidesette underholdning for effektivitet og suksess.
Det er ikke tilfeldig at klubbens uoffisielle motto er «seieren er det eneste som gjelder»
Napoli og Inter gjør motstand
Rivalene har også begynt å snuble litt. Napoli tapte ‘gullkampen’ for en måned siden, seriens andre tap etter ydmykelsen i Genova mot Sampdoria.
Helgens uavgjort hjemme mot Roma var en skuffende resultat men Ancelottis gutter fortjente tre poeng in en ganske sterk kamp hvor småmarginene gikk mot dem.
Laget har masse potensialet og mannen ved roret vet hva han gjør, som bevist i Champions League med store prestasjoner mot Liverpool og PSG. Stallen har endelig nok greie alternativer til å henge med de beste både i serien og i Europa or rotasjon er ikke lenger tabu som under Sarri.
Napoli deler sølvplassen med overraskende Inter. Icardi og co har slått tilbake etter en treg start. Spillemessig har Spalletti ikke funnet en permanent løsning til lagets kroniske svakheter ennå men seks strake seire er likevel godt nytt. Treneren skal sørge for å holde entusiasme i sjakk for hovmod er Inters farligste motstander i gull- og medaljekamp. Egentlig er det allerede feil å snakke om gull siden sesongens mål var en komfortabel Mesterligaplass.
I andre rivalenes fravær er likevel lov å drømme litt og å bygge litt forsprang skulle formkurven ta et dramatisk stup som det ofte skjer med Den Gale Inter.
Altfor mange uforutsigbare lag
Resten av troppen er mer eller mindre fortapt allerede. Bare 3 poeng skiller 6. og 15. plass, men avstand til medaljene virker uoverstigelig. I øyeblikket ser fjerdeplass ut som det ultimate målet til Roma og Milan, som startet med høyere ambisjoner.
Alle kan slå alle, alle kan tape mot alle, hjemme eller borte. Bare Juventus og, delvis, Napoli ser sterke nok ut til å virkelig kalle seg topplag.
Serie A likner mer Ligue 1 (på topp) og, dessverre, Eliteserien litt lavere på tabell. Det er vel interessant og spennende for nøytrale tilskuere og seere men ikke bra for italiensk fotball.
Den italienske renessansen mange forventet og ønsket har ikke kommet ennå.
[pro_ad_display_adzone id=»44930″ info_text=»- Annonse -» info_text_position=»above» font_color=»undefined» font_size=»11″]
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
