Det første verdensmesterskapet i fotball fant sted i Uruguay i 1930, og vertsnasjonen gikk seirende ut av turneringen. Hector Castro, som hadde mistet sin høyrehånd som 13-åring, scoret lagets siste mål i finalen.
Finalen i tidenes første verdensmesterskap i fotball, Uruguay mot Argentina, i Montevideo 1930: Rett før slutt leder vertsnasjonen 3-2. Et innlegg havner hos den uruguayske angrepsspilleren Hector Castro, som header ballen forbi Argentinas målvakt Juan Botasso og sikrer Uruguay seieren og VM-gullet.
Målscoreren var ingen ordinær landslagsspiller. Hector Castro hadde nemlig bare én hånd.
Les også: Tyske medier: Arsenal-back returnerer til Schalke
Hector Castro lærte snekker, men som 13-åring mistet han høyrehånden sin etter en ulykke med en elektrisk sag. I stedet for snekker, ble den unge mannen en fremragende fotballspiller. Han debuterte for den uruguayske klubben Centro Atletico Lito som 17-åring.
Angrepsspilleren ble kjent som en kronisk målscorerer, og fikk kallenavnet «El divino manco» – den guddommelige enhåndige. Størstedelen av karrieren tilbrakte Castro i Nacional Montevideo. I 231 kamper for klubben scoret han 145 mål, og vant tre seriegull med klubben.
Les også: John Arne Riise: – Det å jobbe med Thomas Myhre ser jeg på som bare positivt
Etter sterke prestasjoner for klubblagene, spilte han sine første landskamper for Uruguay. Han ble en viktig brikke i Copa America i 1926 da han bidro med seks mål til at Uruguay vant turneringen. I 1928 var han en del av det uruguayske landslaget som vant OL-gullet i Nederland.
Da Uruguay arrangerte tidenes første verdensmesterskap i fotball, var den enhåndige spissen en del av vertsnasjonens tropp. Castro spilte den første kampen mot Peru, og spissens scoring sikret Uruguay 1-0-seieren og en vellykket start i turneringen.
Les også: Xavi: Dette er verdens beste forsvarsspiller, midtbanespiller og manager
Ettersom kun 13 lag deltok i det første verdensmesterskapet, var veien til finalen kort. Castro ble ikke brukt i den andre kampen i gruppespillet mot Romania (4-0) og heller ikke i semifinalen mot Jugoslavia (6-1). På denne tiden var det ikke lov å gjennomføre bytter, og spillere som ikke var i startoppstillingen kunne ikke bli brukt.
I finalen mot Argentina var Castro tilbake i Uruguays lag, og avgjorde finalen for godt med nettkjenningen rett før dommeren blåste i fløyta for siste gang. To år etter OL-gullet, hadde Castro og Uruguay også vunnet tidenes første VM.
Les også: Mario Jovic gir seg som Moss FK-trener
Selv om seieren i VM var høydepunktet i Castros karriere, la han ikke opp før i 1936. I sine siste landskamper for Uruguay bidro han i 1935 med to scoringer til at laget på nytt vant Copa America – igjen scoret Castro mot Peru og Argentina.
Etter karrieren ble Castro fotballtrener og fikk etter hvert sjefstrenerjobben i sin gamle klubb, Nacional Montevideo. Som trener ble han fort en legende: Fra 1939 til 1943 vant han fem seriegull på rad. I 1952 vant han et nytt seriegull med klubben som trener. I to korte perioder trente han også det uruguayske landslaget, men uten noen større suksess.
Castros korte periode som uruguaysk landslagstrener i mars 1959, som endte med to tap i to kamper (igjen mot Peru og Argentina), var dessverre noe av det siste den tidligere VM-helten foretok seg. Ett og et halvt år senere fikk «El divino manco» hjerteinfarkt og døde, 55 år gammel.
Fotball diskuterer du i Facebook-gruppen: Vi som elsker fotball
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
