Sportskommentatoren bak de berømte og legendariske utbruddene «Vi har scoret i Marseille» og «Kan jeg kysse deg, Jon?», møter vi på hyggelige espresso house ikke langt unna NRK, Marienlyst, i Oslo. Her sitter han sammen med gode venner og tar godt imot oss til et hyggelig intervju.
Først litt fakta rundt Arne Scheie:
- Født 7.januar 1944 i Skedsmo. Gift med Ellen og far til Arne Vegard. Utdannet cand.mag. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Var lærer mens han studerte.
- Vikariat i NRK TV-sporten i 1971, og fast ansatt 1.september 1972.
- Han kommenterte sin første tysk-østerrikske hoppuke i 1972/73, den første tippekampen var Leicester – Tottenham på Filbert Street i 1973.
- Har kommentert 871 fotballkamper som inkluderer 123 tippekamper og godt over 100 kamper med Norges herrelandslag i fotball.
- 9 VM-sluttspill, 6 EM-sluttspill, 2 OL-finaler har han kommentert fra.
- 8 vinter-OL og vært til stede på 41 hoppuker! Kommentert over 1000 hopprenn igjennom sin lange og innholdsrike karriere i NRK.
- Mottok Nikken-prisen i 2002 og hedersprisen under Gullruten 2005. Hans siste fotballkamp som kommentator, var cupfinalen mellom Molde og Rosenborg 23.november 2013.
- Gitt ut bøker, blant annet: «Arne Scheies store spørrebok om fotball» og «En fin dag for fotball», sistnevnte bok sammen med Olav Viksmo Slettan, med utgangspunkt i Tippekampens historie fra 1969 til i dag.
- Egen fanklubb!
- Han har vært gjesteartist på Folk og Røveres singel «Supermann», som nådde 15.-plass på VG-lista.
«Drev du selv med noen idrett da du gikk på skolen eller senere? Isåfall hvilken idrettsgren?»
– Alle spilte fotball. Jeg spilte fotball til jeg ble skadet som 17-åring. Spilte på Skedsmo på Romerike. Det var fantastisk! Ingen stor fotballspiller, men fikk 3 kamper på juniorkretslaget til Romerike. Siden du selv (les: intervjuer) har bodd utenfor Raufoss, så kan jeg nevne at 2 av de kampene var mot Oppland. De fleste var jo fra Raufoss og Gjøvik-Lyn. Etter skaden, så trente jeg småguttelag, lilleputtlag, guttelag i Skedsmo og senere tok dommergraden i fotball. Fra jeg var 17 år, var jeg også hoppdommer. Etter hvert ble det ski og fotball som dommer.
«Din interesse for fotball og hopprenn, når startet den og var det noen som påvirket deg og som skapte den interessen?»
– Det var nok på 50-tallet, min far var veldig interessert. Faren min var hoppdommer på Romerike. Han hadde «Sportsmanden» – en avis, og det var nok der jeg fikk den store interessen for fotball. Sportsmanden på 50-tallet var nok den avisen som hadde mest om engelsk fotball.
«Du fikk et vikariat i TV-sporten i NRK i 1971, og ble fast ansatt 1.september 1972. Var det drømmejobben du fikk den gangen som du ønsket som journalist på tross av at du var lærer?»
– Ja, det var det. Jeg var lærer på ungdomsskolen i Skedsmo. Jeg var fri og frank, og da dette vikariatet kom opp sommeren 1971, kostet det ikke noe å søke på det. Jeg ble kalt inn til konferanse hos Jarle Høysæter, som var sjefen da, og jeg husker så veldig godt at han sa: «Her Scheie, er det jobbing hver søndag!» Jeg ble fast ansatt i forkant av sommer OL i München i 1972. Jeg var så oppslukt i idrett, at dette var drømmejobben jeg fikk, ja.
«Hva mener du skal til for å bli en god sportskommentator?»
– Du må være interessert i idrett, du må til en viss grad kunne snakke foran TV-kamera eller på radio, fremføre dette for publikum på en bra journalistisk måte. Du må være ydmyk og vise respekt ovenfor, i mitt tilfelle, seerne.
«Hvilke ting jobbet du mest med for å være best mulig i jobben din?»
– Det var som Høysæter sa i 1971 til meg – du skal kommentere, du skal lage reportasje, det var ikke sagt da jeg kom inn at jeg skulle kommentere «live» fotball eller ski. Jeg kommenterte alt fra skiskyting og vektløfting, ja alle idretter var jeg innom. Så ble jeg fast ansatt i 1972, og høsten samme år, husker jeg meget godt at ledelsen sa at så mange direktesendinger det kom til å bli framover, så vil vi trenge flere kommentatorer til fotball. Så var jeg så heldig å få bli med til England for å se hvordan dette fungerte, og 1.desember i 1973, fikk jeg min første kamp. Det samme var i 1972, da sa Gunnar Grimstad og Øivind Johnsen til meg, at de ikke ville ha hopprenn lenger, og tenkte at dette måtte være noe for meg siden jeg var hoppdommer. Det var et lykketreff for meg at jeg kunne da få kommentere det jeg selv mente jeg kunne best.
«Din beste replikk som kommentator?»
– Først må jeg si at det er noen som tror at replikkene er skrevet opp på forhånd, men replikkene er kommet til der og da under sending. Mange vil vel best huske replikken vedrørende seieren i Marseille: «Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil». Brasil som aldri tapte en VM-kamp, og så kommer «lille» Norge og vinner. (se video under)
«Du har jo replikken: Kan jeg kysse deg, Jon?
– Ja, du har jo den fulltrefferen. Som bakgrunn for den replikken, er jo at som kommentator, så får du den store overraskelsen under sending. Junioren, Tommy Ingebrigtsen, vinner og slår knock-out på konkurrentene under VM i Thunder Bay, og da jeg følte at jeg hadde brukt alle andre superlativene og ser hoppet i reprise, så er det da jeg sier til Jon Herwig Carlsen: Kan jeg få kysse deg? (se video under)
«Din verste replikk?»
– Du blir jo slått ut når det går dårlig og du vet ikke helt hva du skal si. Det må være en replikk fra en av de store skuffelser under sending, men jeg har ingen av den kategori som verste replikk å komme med. Jeg husker en gang i hoppuka, da Vegard Opaas hadde vunnet det første rennet, og ikke innfridde i Garmisch, husker ikke replikken, men skuffelsen var der.
«Har du noen spesielle høydepunkter du ønsker å trekke frem når det gjelder alle de hopprennene, litt over 1000 i antall, du har kommentert?»
– Det er jo når nordmenn vinner. Et spesielt høydepunkt er Espen Bredesens seier på Lillehammer under OL i 1994. Det er de som sier at det ikke var noen stor overraskelse, slik jeg oppfattet det. For meg var det en bitte liten overraskelse siden han ikke vant i stor bakke, han var heller ikke best under treningshoppene i normal bakke, men stort når han vinner foran 50 000 mennesker og i Norge, under det uforglemmelige OL på Lillehammer! Et annet høydepunkt når Espen vinner hoppuka. Når Anders Jacobsen vinner hoppuka, når Sigurd Pettersen vinner hoppuka og når Lars Bystøl vinner OL-gull. Det er når nordmenn vinner, som er de største høydepunktene, synes jeg.
«Hvilken bragd er størst av gruppespillkampen i VM `98 mot Brasil da Norge vant 2-1 eller Johan Remen Evensens hopp på 246,5 meter i Vikersund i 2011?»
– Der og da var dét det største høydepunktet under sending for meg. Så begge disse bragdene er like store, men for meg er seieren over Brasil den største bragden og høydepunktet under min kommentatorkarriere.
» Hvis du kunne velge: Kommentert gruppespillkampen i VM `98 Norge-Brasil om igjen eller dratt på cruise i Karibien med kona?»
– Ja takk, begge deler, sier Scheie med et smil rundt munnen. Som familiemann ville jeg ha dratt på cruise, men som profesjonell sportskommentator, ville jeg selvfølgelig kommentert Norge – Brasil kampen på nytt.
» Under store hopprenn i Lønnbergbakken på Raufoss så var det alltid en «raring» som fikk ake unnarennet i brannhjelm og jakke, som ren underholdning, var enten på 60-, 70- eller opp på 80-tallet, mimrer dette for deg og husker du hvem det var?»
– Jeg husker godt den personen som var rundt omkring i de forskjellige bakkene. Hopperne settet veldig stor pris på han. Min gode venn, Lars Grini, hadde et godt og nært forhold til han. Men jeg husker ikke navnet nå. Intervjuer legger til at fornavnet var Daniel, hvorpå Scheie umiddelbart sier: – Daniel ja, selvfølgelig! Ja, det er den samme vi snakker om her! Husker at han hadde på jakken sin et omslag med bilde av Holmenkollski. Jeg husker han også fra Marikollen, fra Rælingen, jeg tror at han aldri fikk ake i Holmenkollen. Lars Grini snakket alltid varmt om Daniel, husker jeg.
«Du har kommentert 871 fotballkamper live hvorav 123 tippekamper og godt over 100 kamper med Norges Landslag. Er det noen spesielle kamper du har kommentert som du ønsker å trekke frem som er høydepunkter i jobben din? Du har jo allerede trukket fram Norge – Brasil kampen i `98. Noen andre?»
– Når vi ser på nordmenns store interesse for engelsk fotball, må jeg trekke frem oppgjøret Norge – England i 1981 som endte 2-1 på Ullevaal etter scoringer av Hallvar Thoresen og Roger Albertsen. Noen norske publikasjoner mente på forhånd at Norge måtte legge seg nedpå slik at England skulle vinne for å få komme seg til VM. Kampen i 1992 på Wembley som endte 1-1 og scoring av Kjetil Rekdal, var jo også stor da! Stort da Norge vant 2-0 over England i 1993 etter mål av Øyvind Leonhardsen og Lars Bohinen. England visste ikke hva som skjedde i den kampen, visste ikke hvordan de skulle spille, de måtte gi opp.
» Din første tippekamp fra England var 1.desember 1973, fra Filbert Street, kampen mellom Leicester – Tottenham, som endte 3-0. Hva husker du best fra den opplevelsen?»
– De engelske avisene skrev før kampen at Leicester hadde en debutant i kampen som het Steve Earl. Husker også forventningene og nervøsiteten jeg hadde i forkant av kampen, fikk en klapp på skulderen av den svenske og danske kommentatoren, og det jeg husker aller best, var den engelske kontakten vår. Det var like før avspark, da han kom bort til meg og sa: «Arne Scheie – alle som har debutert her som kommentator fra Skandinavia, har alle gjort en god jobb i sin debut, og vet du hvorfor?» – Jeg svarte at det var fordi de var en god kommentator, hvorpå han svarte: «Det er en ting som er viktigere. Alle har fått et halvt glass med rom som du blander med te, før kampen, og det må du også ta for da kommer det til å gå bra». Jeg svarte da at da får det heller gå dårlig – jeg drikker ikke alkohol når jeg er på jobb, sa jeg. Greit nok at det var 1.desember, at det var kaldt, men det skremte meg litt denne holdningen.
«Valget du tok med å være supporter av Manchester United, hva var årsaken?»
– Det var avisen Sportsmanden på 50-tallet – jeg leste tabeller og så navnet på laget som var gode på 50-tallet – og så ble alt forsterket etter München-ulykken i 1958 der 8 spillere på laget omkom. Etter München-ulykken, alle mine kamerater holdt med Tottenham, og United holdt på å rykke ned til 2.divisjon etter cuptriumfen i 1963. Jeg skal ikke svikte laget selv om de var dårlige den sesongen, og siden har jeg holdt med Manchester United fra ca. 1956-57.
«Hvilken kamp med Manchester United så du først «live» ?
– Meget godt spørsmål! Det var i 1967, Manchester United – Leeds United. Kampen endte 1-0 på Old Trafford. Her har jeg en liten og morsom historie: I romjula 1964, hadde jeg spart opp penger og dro alene på fotballtur til England. 1.januar 1965 var Manchester United – Fulham en av kampene. Da jeg kom til Manchester den 31.desember, fikk jeg vite av, enten det var fra folk i gata eller på hotellet (husker ikke) at det var synd du kom idag, Scheie, fordi kampen i morgen er avlyst. Hvordan kan dere vite dagen før at det ikke blir noe kamp(?), spurte jeg. Det var smog (tåke) i Manchester, og den tykke industrirøyken, du kunne ikke se mer enn 5 meter foran deg, og da kunne de si at det ikke ble noen kamp dagen etter. Så jeg måtte vente to år før jeg endelig fikk se United live. I kampen mot Leeds i 1967, var foruten at det var min første kamp live, også den eneste jeg fikk oppleve Bobby Charlton, Denis Law og George Best sammen på banen! Det var stort siden de var kåret til de beste engelske spillerne i Europa!
«Som ivrig Manchester United supporter – hva er ditt beste og verste United-minne?»
– Det må være FA-cupfinalen i 1999, da Ole Gunnar Solskjær var med. Også kampen mot Chelsea i 1994 da Manchester United vant 4-0! Erland Johnsen hos Chelsea fikk gult kort etter ett minutt. Som enkeltkamper, så er FA-cupfinaler størst når laget vinner.
«Hvem anser du som den beste United-spilleren igjennom tidene, og hvilken spiller er din favorittspiller?»
– Min favorittspiller var Bobby Charlton. Han sitter fortsatt i styret i klubben. Hvis jeg skal trekke fram en spiller fra dagens lag, så er det nok keeperen, David De Gea.
«Var du så heldig å få oppleve «The Busby Babes»?»
– Nei, kun på Filmavisen.
«Holder du med et lag her i Norge?» Hvis ja, hvorfor akkurat det laget?»
– Jeg holder med Skedsmo, som holder til i Norsk Tipping-ligaen, grunnen er at jeg er oppvokst på Skedsmo. Så holder jeg med Lillestrøm Sportsklubb siden slutten av 50-tallet.
«Er du ofte på Åråsen for å se Lillestrøm i Eliteserien, eller på Skedsmo stadion for å se breddefotball med Skedsmo?»
– Jeg var mye før å så Lillestrøm på Åråsen, men i år har jeg sett mest via TV-skjermen. Jeg var til stede på den første kampen hjemme mot Sandefjord. I år har jeg ikke vært på Skedsmo Stadion, men jeg følger med laget via aviser og på nettet. En meget rar sesong for Skedsmo i år! Suveren i vår, vant over Mjølner i Narvik blant annet, men total kollaps etter sommeren og høsten! Kun 2 mål skilte laget fra nedrykk til 4.divisjon. Det er nesten ikke til å forstå!
«Som LSK-supporter, tror du at Lillestrøm også i år unngår nedrykk fra Eliteserien når det gjenstår 4 serierunder og det er kun 3 poeng ned til kvalikplassen der Tromsø er før helgens serierunde? Nå står Aalesund som neste motstander på Åråsen kommende mandag. En typisk 6-poengs-kamp. Deretter Brann borte, Molde hjemme og Sandefjord borte. Ny overlevelse? «
– Jeg har aldri vært en god spåmann, men jeg håper inderlig at LSK beholder plassen og unngår nedrykk eller kvalik. Jeg tror også at de klarer dette! Klubben er 100 år i år, klar for ny cupfinale, og da hadde det ikke vært noe morsomt å dra på cupfinale hvis laget hadde vært klar for OBOS-ligaen 2018. Kampen mot Aalesund må ikke tapes, og kampen i Bergen blir tøff siden Brann har tapt flere kamper på rad. Molde kjemper om sølvet og til slutt en vanskelig bortekamp mot Sandefjord, som kan da være involvert i nedrykksdramaet. Jeg håper av hele mitt hjerte at LSK fornyer kontrakten i Eliteserien. (intervjuer: Kampen endte 4-0 til Lillestrøm mot Aalesund, spilt 3 dager etter intervjuet)
«Hvilke klubber i Bundesliga, Serie A og La Liga liker du best?»
– Jeg følger mest med Bayern München i Tyskland, mest med Juventus i Italia og Real Madrid i Spania.
Jørn Christoffer Formo Høviskeland, som for anledningen fungerer som fotograf under intervjuet, bryter forsiktig inn med et ekstraspørsmål til Scheie: Har du sett fotball i Polen?
– Nei, har nok ikke det. Jørn kan fortelle av erfaring at stemningen på stadion der, er på lik linje som de beste stadioner i England når det gjelder lydnivået fra den syngende fansen. I Polen er det et meget bra trykk fra tribunen, noe Scheie kan bekrefte at han har hørt snakk om fra andre!
» Du har kommentert ikke mindre enn 9 VM-sluttspill, 6 EM-sluttspill, 2 OL-finaler, er det en finale du ønsker å trekke frem som den største du har kommentert, som var den spesielle?»
– Under omstendighetene – at det var langt unna Norge og første VM-sluttspill for meg, må jeg trekke fram VM-finalen mellom Argentina og Nederland i 1978! Det er absolutte høydepunktet mitt!
«Hvis du skal trekke fram de 3 største fotballspillere i Norge igjennom tidene, hvem vil du da trekke frem?»
– Det er veldig vanskelig å trekke fram kun 3 spillere, men først vil jeg nevne Tom Lund, fra Lillestrøm. Knut Nesbø, en meget god kollega av meg som døde altfor tidlig, dessverre – jeg og han satte opp en «julekalender» over de beste spillerne i Norge, da satte vi opp Hallvar Thoresen, så til ære for hans minne, er han en av de tre. Til slutt Rune Bratseth., uten at dette er en rangering fra min side. Alle de 3 nevnte er like store, vanskelig å rangere de 3 jeg har nevnt, poengterer Arne Scheie ovenfor oss!
» Du har kommentert mange cupfinaler igjennom årene, hvilken av de husker du best som den spesielle?»
– Ja, det har blitt mange, men jeg faller på Brann mot Sogndal i 1976, som for øvrig er min første cupfinale som kommentator. I tillegg var Sogndal fra nivå 3!
«Vi har hatt og har mange fotballproffer som spiller i England, kan du trekke fram topp 3 som du rangerer som de beste gjennom tidene på balløya?»
– Uten å rangere de, så nevner jeg Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg og John Arne Riise.
«Du har hatt mange fantastiske kollegaer igjennom jobben i NRK – Øivind Johnsen, Rolf Hovden, Sølve Grotmol, Knut Th. Gleditsch for å nevne noen av de. Hadde du kontakt med noen av de også utenom jobben, på fritiden?
– Vi var mye sammen på jobben og jobbet hver eneste helg. I fritiden utenfor jobben, prioriterte vi familien.
«Hva er ditt synspunkt på at det er fotballspillere som tjener opptil 6 mill i uka (tilsvarer kr 312 mill i året) mens gjennomsnittsarbeideren her i Norge ligger på kr. 12.000 i uka (kr 550.000 i året) ? Burde det vært et lønnstak?»
– Lønnsnivået for de beste spillerne har blitt helt hinsides alt vi kunne forestille oss, og det er markedet som bestemmer. Hadde det vært mulig å innføre, så kunne et lønnstak vært det beste. Disse lønningene har jo også ført til at mange lokale supportere ikke har råd til å gå på kamper siden det har blitt dyrere kampbilletter, og det er ikke en bra utvikling.
«Husker du navnene på brødreparet som spilte for Raufoss mot Lillestrøm i semifinalen i cupen i 1977?»
– Det er selvfølgelig ikke Østeng, svarer Scheie umiddelbart. Men etter en tenkepause, må Scheie innrømme at han ikke kommer på navnene til brødrene. Jeg sier til Scheie fornavnene Henning og Rune, hvorpå Scheie umiddelbart svarer: Gjestrumbakken!
» Du fikk Nikken-prisen i 2002 (het tidligere Årets fotballvenn) og hedersprisen under Gullruten 2005. Hvilken pris rangere du høyest av de?»
– I den grad jeg får ære og heder, så setter jeg enorm pris på det! Det er vanskelig å rangerer disse to prisene, de henger like høyt begge to. Jeg setter utrolig pris på å få slike utmerkelser, også om jeg får en hyggelig tilbakemelding av noen ute på gata, setter utrolig pris på det.
» Du fikk ansiktet ditt på frimerker også, hva tenkte du da du fikk beskjed om det? «
– Jeg måtte klype meg selv i armen da jeg fikk vite dette! Jeg satte umåtelig pris på denne gesten. Dette var i forbindelse med NRKs 60-års jubileum. Er det mulig, tenkte jeg! En enkel gutt fra Skedsmo skal havne på et frimerke?
Jeg kommer med et tilleggsspørsmål: Hva var kroneverdien på frimerket?
Det var et meget godt spørsmål, svare Scheie – det skulle jeg ha husket, men det husker jeg ikke her jeg sitter.
» Trives du som pensjonist og hvordan får du dagene til å gå?»
– Ikke noe problem. Jeg visste tidlig i min arbeidskarriere når jeg skulle bli pensjonist. Jeg har ingen problemer med å fylle dagene. Jeg var meget privilegert da jeg jobbet i NRK, og er også meget privilegert nå som pensjonist der Norsk Tipping vil bruke meg til diverse oppdrag, noe jeg setter meget stor pris på. En enkel gutt fra Skedsmo som blir kalt opp på kongetribunen etter mitt siste hopprenn, og når jeg får en telefon fra Statsministerens kontor, da blir en ydmyk og rørt. Jeg gjorde bare en jobb for NRK, men setter jo enorm pris på den ære og heder etter så mange fantastiske år.
«Savner du livet som kommentator, Arne? Savner du NRK?»
– Jeg savner ofte å møte hyggelige mennesker, savner å kommentere, men savner ikke logistikken! Dette med å reise opp til Gardermoen, fikse leiebil, inn og ut av hoteller, savner ikke det.
«Nevn dine 3 beste egenskaper som menneske?»
– Da må du nesten snakke med min kone, svarer Scheie raskt, hvorpå jeg svarer: Hun har tidligere uttalt i et intervju at du er usedvanlig snill! Scheie svarer:
– Det får være hennes ord, men hvis det er riktig, så er det jo veldig hyggelig! Faren min sa bestandig noe, som jeg har tatt med meg videre: Det koster ingenting å være hyggelig mot andre. Det har jeg, etter beste evne, å etterleve.
«Nevn dine 3 dårligste egenskaper? Hvis du har?
Ja, helt sikkert! Men hvis jeg blir påminnet de, så gjør jeg alt for å bli kvitt de. For eksempel når det er en fotballkamp og jeg blir invitert ut av venner på en pub for å se kampen, så vil jeg heller se kampen alene hjemme foran TV-en. Det kan jo venner synes er en dårlig egenskap.
«Hva er dreads?» Scheie ser på meg og smiler. Jeg kommer nå med et nytt tilleggsspørsmål: Jeg vil egentlig få svar på om du liker å være med i reklamefilmer i regi av Norsk Tipping og Oddsen?
– Det er alltid hyggelig og moro å bli spurt om å kunne være med på ting og jeg setter stor pris på det, så ja – jeg liker å være med i reklamefilmer. Det hadde jo aldri vært så hyggelig hvis jeg ikke hadde fått en telefon om å kunne være med på noe, slik som reklamefilmer eller annet. Synes det er veldig hyggelig at dere ringer og ønsker å intervjue meg, setter enormt pris på det også! (reklamefilmen under)
«Er det mange henvendelser du har sagt nei til vedrørende reklamefilmer?»
– Ikke så mange nei, men det jeg sier mest nei til, er å stille opp som foredragsholder på forskjellige arrangementer, det er noe jeg ikke ønsker. Ja, jeg kan selvfølgelig kunne holde foredrag en hel time om alt jeg har opplevd, men har jeg noe garanti for at du (de som er til stede) har interesse av å høre på meg?
Jørn bryter forsiktig inn med et tilleggsspørsmål: «Det er mange blant den yngre garden, meg inklusiv, som spiller FIFA, men det finnes ingen norsk kommentator. Hvis du hadde fått et tilbud om å være en norsk kommentator i FIFA-spillet, ville du sagt ja til det?»
– Det hadde vært en ære å bli spurt. Om jeg hadde sagt ja eller nei, det får bli usagt. Men jeg hadde nok sikkert svart ja til slutt.
Arne Scheie viser oss et bilde fra sin mobil som viser han og en tidligere fotballproff ved siden av seg og spør: «Vet dere hvem dette er? Han var tidenes yngste VM-spiller og blant annet scoret i FA-cupfinalen»? Jeg (intervjuer) har en mistanke om at det er en Manchester United spiller, men som Liverpool-supporter, er jeg ingen ekspert på United-spillere (det er ikke en LFC-spiller, så…) jeg svarer, men har en mistanke om at dette er helt feil: Brian Robson. Scheie kommer med fasiten: Norman Whiteside! Selvfølgelig, bryter jeg ut… Scheie legger til: Whiteside (intervjuer:brøt Pelés rekord) ble den yngste spiller i et verdensmesterskap i 1982 for England. Han var også den yngste spiller som scoret i en ligacupfinale og en FA-cupfinale i 1983. Norman Whiteside scoret vinnermålet for Manchester United da laget vant over Everton med 10 mann på banen i 1985. Jeg tror det er 4 spillere i United med flere kamper enn han.
Scheie viser oss et nytt bilde: Han tok straffene et år. Det mest vanlige er at andre på laget enn keepere, tar straffene.
Jeg som intervjuer, klarer ikke helt å finne ut navnet på denne keeperen, som er en legende i United, og ganske raskt kommer Scheie med fasiten: Alex Stepney!
«Hva gjør deg glad?»
– Jeg blir glad når alle omkring meg har det godt! At de er sunne og friske og nyter hverdagen. Jeg liker ikke at folk har det vondt. Jeg er selv veldig glad for at jeg har en god helse.
«Hva gjør deg trist?»
– Det er urettferdighet på alle områder!
«Hva gjør deg sint?»
– Det samme som gjør meg trist!
«Hva provoserer deg som menneske?»
– Det er nok sikkert mye det! Men for å ta et brutalt eksempel, så er det når forsvarsløse barn lider!
«Favorittreisemål?»
– Jeg har reist veldig, veldig mye i min tid, og fått det på en måte «opp i halsen». I de siste årene (siden 2011) har vi vært så heldige å få leie et sted på svenskekysten. Der er vi for oss selv, vi er nær naturen, vi er nær havet, nær Strømstad. Jeg er ferdig med all denne reisingen etter å ha reist i over 40 år, da er det så godt å slappe av et sted ikke langt fra Oslo, og dette landstedet er helt fantastisk. Sitte der med en god bok, eller løse kryssord og/eller sudoku, da koser jeg meg.
«Drømmereisemål?»
– Egentlig ikke. Jeg har fleipet og sagt i mange år at det kunne vært morsomt å sett en kamp mellom River Plate og Boca Juniors, siden VM i `78 i Buenos Aires/Argentina, gjorde et så stort inntrykk på meg. Det ville være den ultimate fotballopplevelsen for meg.
«Noe du brenner for?»
– Jeg er opptatt av å leve et harmonisk liv, brenner for god helse. Et godt kosthold. Vi bor jo i et fantastisk land og jeg skulle ønske alle land kunne hatt det like fantastisk å kunne bo i.
«Er du glad i å lese og i såfall hva leser du?»
– Jeg har historie som fag da jeg var lærer, og elsker å lese bøker med historie som tema.
«Hva er ditt favorittmåltid?»
– Det er fiskeretter! Jeg er så heldig å ha en kone som er meget flink til å tilberede fisk og lage fiskemiddager. Det setter jeg pris på.
«Hva type musikk hører du på og hva er din favorittgruppe/sanger?»
– Det er mest nostalgisk musikk. Jeg kan for eksempel si ABBA, de har mange nostalgiske låter. Slike låter setter minner og følelser i gang.
Jørn kommer med nye tilleggsspørsmål «fra sidelinjen»: «Hva er den fineste fotballsangen du vet om og hvilken fotballstadion er den fineste?» Scheie svarer raskt:
– Den beste fotballsangen jeg vet, er Halvdan Sivertsens «Bodø/Glimt førr evig». Jeg er oppvokst med Myhrersletta. Skedsmo stadion kom i 1955, og da jeg kom til River Plate i Buenos Aires, så husker jeg at jeg sa: Det er langt fra Myhrersletta til Buenos Aires. (under: video av fotballsangen «Bodø/Glimt førr evig»)
«Har du et forbilde?»
– Mitt forbilde er faren min. Han hadde egenskapene jeg setter pris på: Godhet, snillhet, raushet.
«Hvilken kjendis uansett kategori ville du ha invitert ut på middag og hvorfor?»
– Jeg kjenner jo veldig mange og hyggelige kjendiser. Dette var nok den største utfordringen jeg fikk idag, dette spørsmålet. Scheie lener seg tilbake og bruker lang tid på å finne et svar. Det kan jo være en politiker, en samfunnstopp, eller… Har dere noen forslag?, spør Scheie oss. Vi kommer med flere forslag siden det er så mange alternative svar som kan passe, og til slutt lander Scheie på et svar: Franz Beckenbauer! Også kalt «Kaiser Franz». Han har preget den internasjonale fotballen de siste 50 årene, har ikke møtt han og det blir mitt endelige svar.
Fotballnerd.no takker så meget Arne Scheie for et meget hyggelig intervju og ønsker han lykke til videre i sin lykkelige pensjonisttilværelse
les også: Intervju med Ørjan Heiberg, trener i Funnefoss/Vormsund
kilde: wikipedia.no
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
