Rivaliteten mellom Fiorentina og Juventus er en av de heteste i Serie A. Likevel kan den se litt merkelig ut til mange (og yngre) fanser, for klubbene tilsynelatende mangler et tett forhold, verken geografisk eller sportslig, som kan motivere en sånn strid.
Juventus har vunnet mer enn tretti gull, noen europeiske troféer og har alltid vært et topplag, mens Fiorentina har vært en outsider i lange perioder. De nøt en kort gullalder i 50- og 60-tallet, med 2 Scudettoer og en Cupvinnercup, men også led nedrykk i 1993 og gikk til og med konkurs i 2002.
Det er lett å trekke på skuldrene og forbigå rivaliteten som en ensidig affære, motivert av misunnelse og «sour grapes» (som reven med rognebærene), men uvennskapet er mer fornuftig enn man tror og har en lang tradisjon.
Tidlige ydmykelser og deilige revansjer
Alt begynte med en rundspilling. Juventus var allerede et etablert topplag da Fiorentina debuterte i Divisione Nazionale i 1928-29, den siste før Serie A ble dannet, med en ny struktur.
Fiorentina hadde nylig fått en plass i høyeste nivå etter noen politiske trikser og var derfor betydelig svakere enn andre klubber i serien.
Bortekampen mot Juventus kom i andre runde og det ble en ydmykende 11-0. I Firenze syntes supporterne at et tosifret tap var unødvendig grusom og smakløs av Juve og da var rivaliteten i gang.
Det skjedde igjen i 1953. Juve kjørte på mot 9-menn Fiorentina og vant 8-0 og hat for den svarthvite fienden var fastslått.
Likevel tok La Viola sin revansje gjennom tiåret, med den første historisk Scudetto i 1955-56, finalen i Europa Cup, og fem strake sølv.
Gullstriden var ofte mot Juventus og dette ga rivaliteten mening og sans mer enn noensinne.
Fiorentina mistet litt grep på tabelltoppen i 60-tallet men var fortsatt en solid rival til alle og tok et overraskelse gull i 1968-69.
Den var dessverre en engangsforeteelse og klubben senket enda nedre på hierarki.
Ett mål unna i 1982
I 1981-82 ble det plutselig rivaliteten i fullfart igjen, da Fiorentina hadde en kjempesesong og utfordret Juventus helt til aller siste runde.
Begge hadde 44 poeng og spilte på bortebana. Juventus vant 1-0, på straffe, mot Catanzaro, men Fiorentina klarte ikke å slå Cagliari, som fortsatt trengte poeng til å fornye sin Serie A kontrakt.
Spissen Francesco Graziani scoret faktisk i 60. minutt, men målet ble annullert på grunn av en dytt på keeper. En nokså korrekt, selv om streng, avgjørelse som startet den typiske tiraden om Juventus og dommerhjelp.
Drømmen om sluttspillet mot Juventus (som var regelen når to lag hadde samme antall poeng) var knust, og sportslig hat mot Bianconeri nådde historiens høyeste punkt.
Men det verste hadde ikke kommet ennå…
1990: UEFA-Cup eventyr…
Fiorentina signerte en lovende tier fra Vicenza i 1985, en viss Roberto Baggio. På tross av skjøre knær briljerte hans talent og supporterne trodde de hadde funnet en ny Antognoni, han som kunne endelig lede klubben til noe stort.
Resten av laget holdte dessverre ikke samme nivå og Baggio måtte ofte avgjøre kamper på egen hånd.
I 1989-90 rakk Fiorentina å spille UEFA-cup, etter kvalikken mot Roma, og for et eventyr det var!
Egentlig var de på nære nippet rett fra første runde: Atletico Madrid ble slått etter straffer og Sochaux på bortemål. Baggio sendte sine videre mot Dinamo Kiev med kampanjes eneste nettkjenning og kvartfinaler mot Auxerre var det «letteste» oppgjøret med to 1-0 seire.
Semifinale mot Werder Bremen var igjen en nervepirrende affære avgjort på bortemål: sent 1-1 i Tyskland og 0-0 i Perugia (Stadio Comunale i Firenze var stengt pga oppussing for VM 1990).
Finalen var mot den gamle fienden Juventus, en unik leilighet til å hevne seg, til og med på internasjonalt nivå.
… og «den råtne finalen»
Likevel gikk alt galt for Fiorentina: de ble straffet av UEFA etter en baneinvasjon i semifinalens returkamp og de måtte flytte fra Perugia til Avellino, mer enn 400 km sør for Firenze (Perugia er bare 100 km unna).
Igjen mente supporterne at en sånn fjern nøytralbane var valgt med vilje for å gi Juventus en fordel, for Den Gamle Dame har vel fanser overalt i landet, spesielt i områder hvor lokalklubben ikke har stor tradisjon.
Fiorentina tapte 3-1 i Torino under omdiskuterte omstendigheter: 2-1 målet burde ha vært annullert og dommeren for ganske varsomt med noen harde taklinger på Baggio. Likevel brente gjestene flere gedigne sjanser og 3-1 var en like grov keepertabbe: alt i alt kunne nederlaget skyldes mer på episoder enn på tydelig dommerhjelp.
Til slutt lyktes snuoperasjonen ikke i returoppgjøret og 0-0 var nok for Juventus.
Om smellet ikke var smertefullt nok for Fiorentina, gjennom vårsesongen måtte de lide en like tragisk sportslig forræderi.
Baggio, den fortapte sønn
Roberto Baggio var ønsket av Juventus og Fiorentina trengte penger: på tross av protester og opptøyer ble overgangen fullført.
Kjærligheten vendte seg til vrede og avsky, selv om Baggio alltid påsto at han ikke ville forlate Firenze og at han ikke hadde noe annet valg da klubbene hadde bestemt seg.
Han mente og beviste dette i sitt første besøk som motstander mot gamleklubben. Han hilste sine tidligere supportere før og etter kampen og til og med nektet å ta en straffespark (som lagkameraten bommet på og Juve tapte 1-0).
Etter at han ble byttet ut, plukket Baggio opp en Fiorentina-skjerf noen hadde kastet fra tribunen. Pipekonserten sluttet med en gang, og den ble til en stormende applaus. Baggio var tilgitt. Han var en brikke i et større spill, et «offer» akkurat som fanser som hadde vært så glade i ham og da så sinna.
Dempet, men aldri glemt
Juventus har derimot aldri fått tilgivelse og rivaliteten lever fortsatt, kanskje ikke like livlig og giftig som før, men det tar bare en episode og det skal koke igjen.
På sin del behandler Juve-supportere hele greia med hovmod, som en stor hund gjør med en irriterende bjeffende valp. Fiorentina er en uvesentlig klubb som trenger en fiende for å få oppmerksomhet.
Sant eller ikke, skal Fiorentina-Juventus aldri være en vanlig kamp, for historie og tradisjon i fotball er viktigere enn nåværende forhold. Og alle gleder seg til å se en underdog slå de allmektige mesterne.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
