«Heltene er alltid udødelige for de som har tro på dem. Altså tror gutta ikke at Torino er død. Den er bare på bortebane».
Slikt skrev en berømt italiensk journalist etter flyulykken som ødela Il Grande Torino for 70 år siden.
På en måte er den poetiske metaforen sant. Minnet om tidenes beste lag har aldri forsvunnet og ikke bare blant klubbens fans.
Et ekte storlag
Torino var det dominerende laget i Italia allerede under andre verdenskrigen. Den fascistiske regjeringen ville ikke avlyse seriemesterskapet for å bevare ’normaliteten’ (og for de trodde seieren var garantert).
Laget vant The Double i 1942-43 og ble snytt av gull i den kompliserte 1944 ’krigserien’ .
Fra 1945-46 sesong til den fatale 1949 vant Il Grande Torino fire på rad og satt mange imponerende rekorder. De gikk ubeseiret for 88 kamper på hjemmebane, scoret 125 mål i én sesong og slo Alessandria 10-0 i den eneste tosifrete seieren i Serie A historie.
Etter tragedien spilte Torino de gjenstående kamper med juniorlaget og motstanderne gjorde det samme ut av respekt. Derfor klarte de å bevare et posthumt gull.
Klubben hadde noen korte renessanser gjennom tiårene med et par medaljer og det sjette mesterskapet i 1975-76, pluss en Coppa Italia og en UEFA Cup finale tidlig på 90-tallet. Likevel aldri i nærheten av nivået de holdte med Superga-heltene. Ingen suksess kunne tangere dem likevel.
Mye mer enn en klubb
Det dreidde jo seg om mer en annen uslåelig elleve. Il Grande Torino var symbolet til et land som reiste seg etter den katastrofale verdenskrigen og som var skrekkelig nære på borgerkrigen.
Idretten fikk en sentral rolle i pasifikasjon og et sublimt suverent lag hjalp å gjenskape tilknytning til landet. Det er kanskje vanskelig å forstå og forklare for de som ikke levde gjennom krigen: Italia trengte en forenende faktor, noe og noen alle kunne være stolte av og hylle. Rike og fattige, kommunister og kristendemokrater, byfolk og bygdfolk. De hadde Gino Bartali i sykling, da han vant Tour de France, og Il Grande Torino i fotball.
Flyet som krasjet i veggen til klostret i Superga, da laget reiste hjem etter en privatkamp mot Benfica, drepte ikke bare 31 mennesker, det drepte Italias stolthet. Gjennom storhetstiden var landslaget og Torino nesten det samme laget. I 1947 slo Italia Ungarn med 10 torinista på bana.
Ulykken endret vel fotballhistorie i Italia. Landslaget ble nesten nullstilt og dette påvirket hele idretten i landet for en lang stund.
Mange stadion ble navnet etter viktige spillere og hele laget har siden fått en nesten religiøs dyrkelse.
Respekt, endelig!
Dessverre har andre supporterne alltid vært like respektfulle, spesielt blant de yngre generasjoner som ikke var der i 1949. Ekle sanger og bannere som hånet ofrene har vært et trist faktum på tribuner landets rundt for altfor langt.
Det var derfor nydelig å se Juventus-supportere ære de gamle rivalene i går kveld i derbyet. Like hjertevarmende ord postet mange spillere og klubber på sosiale medier også fra utlandet (blant andre River Plate og, selvsagt, Benfica).
Det er vel ikke billig sympati og god PR. Il Grande Torino var fotballs første globale storlag og første globale tragedie. Før The Busby Babes, før Zambia sitt landslag, før Chapecoense… En gyllen generasjon forsvant i Superga og dette var et uvurderlig stort tap for alle, uavhengig av hvilken klubben man holdte med.
De uovervinnelige bare skjebnen klarte å slå.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
