Hordaland 3.Div: Bli bedre kjent med Varegg-trener Hiep Tran
Varegg har markert seg på fotballkartet de siste sesongene med gode Cup-prestasjoner. 24 April 2014, Varegg møter Brann i 1.runde av Cupen. Brann unngår cupbomben etter at Varegg har hatt ledelsen to ganger. 2-3 blir sluttresultatet, men Brann rykker denne sesongen ned fra Tippeligaen med Rikard Norling som trener.
03 Juli 2014 blir Hiep Tran (34) ansatt som Varegg-trener på et tidspunkt hvor Varegg hadde stø kurs mot 4.Divisjon, det så mørkt ut med 8 poeng opp til sikker plass på høsten, men en god sluttspurt gjorde at laget fra Sandviken i Bergen kunne juble for fornyet kontrakt etter siste serierunde.
2015: Varegg slår ut Florø fra 2.Divisjon i 1.runde og tar seg videre til 2.runde hvor de møter Viking hjemme. Dette blir en helsvart kveld for bydelslaget Varegg med 0-9 i sekken.
Torsdag 28 April 2016:
Dere var 12 minutter unna ekstraomganger mot Haugesund i 2.runde av cupen. Hvordan var den opplevelsen?
Selv om det var en god prestasjon å komme seg til 2. runde, var vi ikke spesielt fornøyde med at vi tapte 0-9 mot Viking i fjor. Dette var vi fast bestemt på å unngå mot FK Haugesund. Vårt delmål var å holde buret rent til pause. At vi faktisk ledet 1-0 nesten hele 1. omgang ga oss ekstra energi. Derfor var det ekstra ergerlig at vi slapp inn to raske like før pause. Men da vi utliknet til 2-2, skjønte vi at vi kunne gi Haugesund kamp helt inn, og ikke minst gi publikum en litt mer severdig kamp enn Viking-kampen i fjor med stiv kuling og 0-4 halvveis. Dessverre gikk det ikke sånn, og vi hadde lite å slå tilbake med da gjestene gikk opp i ledelsen 12 minutter før slutt. Uansett gjorde guttene en helhjertet innsats, og vi må kunne si at vi røk ut av cupen med æren i behold. Vi er alle stolte over å nå 2. runde i NM to år på rad, ikke mange 3.divisjonsklubber klarer det, sier Varegg-trener Hiep Tran (34) til Fotballnerd.no
Så hvem er så Hiep Tran?
Vokste opp på Øreåsen, et tettsted i Rygge Kommune. Spilte for Øreåsen IL frem til guttespiller-stadiet da ambisjonsnivået tilsvarte en kort sykkeltur over grensen til Moss kommune og Moss FK.
– Jeg spilte i Moss fra jeg var 15 til 21 år. Det jeg husker best var den gyldne juniorårgangen som jeg var så heldig å være en del av. Vi vant blant annet junior interkrets og nådde finalen i junior NM i 2000. I tillegg hevdet vi oss i eliteturneringen JET (NTF-U19) på Hamar, med 2. plass som beste resultat. I finaletapet mot Brann spilte jeg mot Thomas Ulvestad, som i dag er kaptein på mitt lag i Bergen. Etter juniortiden fikk jeg et par sesonger i U-stallen uten at jeg klarte å ta steget opp i A-stallen. Dette var på den tiden Moss spilte i Tippeligaen, og bruken av dyre importspillere var mye mer omfattende enn i dag. Nåløyet var derfor veldig trangt for de unge lokale guttene.
Jeg er uansett glad for tiden i Moss, for det var jeg der jeg fikk min «fotballutdanning» med mange dyktige trenere med bl.a Knut Torbjørn Eggen i spissen.
Hvorfor Bergen?
– Etter tiden i Moss var jeg lei fotball og prestasjonskulturen. Jeg sluttet på dagen og hadde lyst til å gjøre noe annet. Da ble det naturlig å tenke på studier, og for å komme meg litt vekk fra boblen på østlandet, søkte jeg nye eventyr i for meg eksotiske Bergen. Planen var å bli i ett år, men ting går ikke alltid som man tror, og nå har det altså gått 14 år.
Kjærligheten der altså?
– Det stemmer. Når man gifter seg med en bergenser, er det bare å glemme tanken på å flytte fra Bergen. Det skjer ikke…sier Tran med et smil.
Du var lei fotball, hva var det som endret det?
– Det tok ikke lang tid etter ankomst Bergen før det begynte å krible i beina, og det var kamerater som tok meg med på trening med den lokale 5. divisjonsklubben (Nordnes). Der stiftet jeg nye bekjentskaper, og ble såpass glad i klubben at jeg ble værende i 10 sesonger. Jeg ble etterhvert spillende trener, og det var da jeg begynte å interessere meg for trenergjerningen. Etter et par sesonger som trener i Nordnes, fikk jeg altså en forespørsel fra Varegg.
Hvem er treneren Hiep Tran og hva er din trenerfilosofi?
– Jeg har UEFA B-lisens og håper å begynne på A-lisens i nærmeste framtid. Min trenerfilosofi handler først og fremst om at spillerne skal ha det gøy på trening. Med det mener jeg at spillerne må oppleve det vi driver med som givende og meningsfullt. For å skape utvikling, må man hele tiden gjøre sitt aller beste, og hvis man synes det er kjedelig å være på treningsfeltet, er det vanskelig å holde sulten og driven gående over lengre tid. Jeg vi påstå at de aller fleste da fort vil stagnere.
I forlengelse av det, forsøker jeg å være en inkluderende trener som ønsker at spillerne skal få et tydeligere eierskap til det vi driver med. Samtidig ønsker jeg å skape et miljø som stimulerer til refleksjon, at spillerne hele tiden skal planlegge, handle, reflektere, og på den måten komme fram til bedre handlingsvalg og/eller teknisk utførelse på banen istedenfor at jeg skal fortelle dem hvordan/hva de skal gjøre til enhver tid. Det betyr igjen at terskelen for å gjøre feil på treningsfeltet må senkes. Utviklingen skapes når man befinner seg rett utenfor komfortsonen, og da gjøres det nødvendigvis en del feil. Det er bedre å pushe komfortgrensen og gjøre feil enn å ligge godt innenfor og aldri gjøre feil. Når det gjelder tilbakemeldinger og hvordan vi jobber med feil og mestring, er jeg veldig bevisst på at spillerne er forskjellige individer som har forskjellige behov, og som lærer på forskjellige måter. I tillegg ønsker jeg et miljø der spillerne viser disiplin, ansvarlighet og respekt for hverandre. Med andre ord handler store deler av min trenerfilosofi om å trene/utvikle mennesket, ikke bare fotballspilleren.
Når det er snakk om fotballfilosofi, så går det hovedsakelig på at vi ønsker å dominere kampene gjennom å skape noe selv framfor å ødelegge for motstanderen. Dette kan gjøres ved hjelp av både numerisk overtall og posisjonelt overtall. Med numerisk overtall mener jeg at vi alltid skal ha 1 mann ledig. Målet er da å finne denne ledige spilleren ved å flytte ball raskt med mange samtidige bevegelser og på den måten også få motspillere ut av posisjon, eksempelvis flytte ball og motstander over på én side for så å angripe på den andre. Dette posisjonelle overtallet kan forsterkes ytterligere ved å finne ledige og rettvendte spillere mellom motstanderens linjer. Derfor er det viktig at vi posisjonerer oss slik at vi både kan søke endelig gjennombrudd og samtidig være i stand til å ta vare på ballen. Samtidig jobber vi med å beherske høyt balltempo ved hjelp av ett og to touch med lavest mulig feilprosent. Det igjen krever god orienteringsevne, noe som er høyt prioritert i treningsarbeidet.
Er det noen trenere du ser opp til og som fungerer som inspirasjonskilde for deg?
– Jeg har ikke jobbet med så mange trenere, men fra tiden jeg var aktiv så lærte jeg mye av trenerne i Moss. Wiggo Karlsen, Torger Willadsen, Bjørn Tore Karlsen og Knut Torbjørn Eggen, bidro med mye lærdom som jeg drar nytte av i dag. Har heller ingen spesielle forbilder når kommer til managere i Europa, for det er jo ikke så lett å se hvordan de jobber basert på det man ser på tv. Men både Mourinho, Guardiola, Simeoene, Klopp m.fl. har elementer i sitt spill som jeg synes er spennende.
Det blir en annerledes sesong for Varegg i og med at seriesystemet blir omgjort og ingen rykker opp, men har dere allikevel satt dere noen mål?
– Det åpenbare målet er å komme blant de fire beste. Mulig 5.plass også holder. Likevel sikter vi oss inn på 1.plass, det er jo det som driver oss – å vinne. Det er viktig at vi ikke tar lett på det, for det kommer til å bli et bikkjeslagsmål, spesielt under vårsesongen. Får man en dårlig periode i vår og havner langt bak, kan det fort bli vanskelig å komme ajour på høsten.
Hva er dine ambisjoner videre som trener?
På kort sikt handler det om å få til noe med Varegg. Vi ønsker å komme oss opp i den nye regionale 3. divisjon neste år, etablere oss der og etterhvert ta opp kampen om å være nummer 2-laget i Bergen. På lengre sikt kunne jeg tenke meg å drive med dette på heltid. Samtidig vet jeg at treneryrket et tøft og usikkert, og man må være villig til å flytte på seg. Når jeg nå først er i gamet, går jeg all-in, men jeg må innrømme at et liv uten fotball ikke er utenkelig. Jeg har ikke noe imot en tilværelse der jeg har fri hver kveld, hver helg og en hverdag som er kjemisk fri for krav, forventninger og press fra omgivelsene. Foreløpig tar jeg altså ett år om gangen, avslutter den sympatiske mossingen.
Vil du være med å dekke breddefotballen? Da søker vi deg!
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
