Merkelig situasjon i italiensk amatørfotball. En storseier kostet trener Massimiliano Riccini sin jobb for styret syntes 27-0 stilling var «respektløs».
Kampen mellom Invictasauro og Marina, i en U19 fylkeliga i Toscana, var så ensidig at klubbledere følte det var nødvendig å sparke sjefen.
«Man må alltid respektere motstandere og i dette tilfellet har det ikke skjedd. Vi ber Marina om unnskyldning. Styret har enstemmig vedtatt at herr Riccini ikke skal fortsette med oss. Vårt støtteapparat må ta hensyn til å trene og særlig utvikle guttene som mennesker».
Derfor var 27 mål altfor mange og resultatet ble tolket som upassende og ydmykende.
«Det er bare hypokrisi»
Riccini er helt uenig og føler seg mishandlet. Han sendte et brev til en lokalavis for å forklare hans posisjon.
«Ingen i Invictasauro mente å ydmyke eller latterliggjøre motstanderne. Vi spilte uten å overdrive med triks eller kampvilje – skrev han til GrossetoSport – Gutter på junioresnivå [G19 i Italia. red.anm.] er gamle nok for å skjønne og askeptere situasjonen. Det er ikke respektløst å score 27 mål. Det ville vært hadde vi lekt katt og mus eller hjulpet dem til å score et par mål. Det ekte nederlaget er den hypokritiske, banale og trangsynte reaksjonen».
Respekt mot medyink
Debatten er ikke noe nytt i fotball, spesielt i Italia. Til og med i Serie A kan det skje å ha en usedvanlig ensidig resultat. Bare for to uker siden slo Atalanta Udinese med 7-1. Likevel roste alle Gasperinis gjeng og gjestene fikk ikke mye sympati.
Derimot ble en Roma-Catania 7-0 i 2006 årsak til en lang ordstrid om «sportsånd». Og forhold mellom lagenes supportere har siden blitt dårlig.
Det er jo forskjell mellom proffer som går mot et flaut tap og unggutter, til og med barn, som får en ordentlig juling med håndball-sifrer.
Proffene må leve med narren og med konsekvensene. Amatørene kan ha det tøffere. Likevel er nivåforskjell betydelig større jo lavere man spiller i fotballpyramid. I kretsfotball er det vanlig å ha en del ekte askeladder som ikke holder nivået i det hele tatt og ender sesongen med 0 poeng og tresifret baklengs.
Hva kan motstanderne gjøre når nesten hver eneste angrep kan ble til mål? Er det egentlig mer respektfult å spille med reservene eller å brenne sjanse etter sjanse for å ikke score? Dreier sportsånd seg mer om å gi sitt beste eller om å ikke krenke følelser? Man kan vel spørre om en medynksom 4-0 er bedre og mindre ydmykende enn en ærlig 10-0 eller om dette er en hypokritisk type forakt.
Nedtur: nødvendig onde og uunngåelig realitet
I amerikansk idrett er «running up the score», dvs å score mer og mer etter at seieren er i boks, antatt som svært dårlig etikette.
I andre sporter, som f.eks. rugby, er dette helt akseptabelt for lagene bør gi alt de kan hele tiden. Og hvis avstand mellom partene er 50 eller 60 poeng, sånt er det bare.
Fotball har jo ikke en klar regel. Avhengig av kontekst kan en storseier være grei nok eller diskutabel. Amatør- og juniorfotball er vanskeligere å tolke for det er nesten umulig å ikke score hvis klasseforskjell er betydelig. Og, som sagt, er det tvilsomt at forsvaret og keeper føler seg bedre hvis de ser at overlegne motstandere somler med ballen mens de kunne og burde angripe og score.
I tillegg kan man også påstå at juniorspillere må lære at ting kan bli stygge. En flau resultat er noe de må venne seg til og lære å leve med. Spillere i Invictasauro-Marina kamp var i det minste tenåringer, ikke småbarn. Og hvis de drømmer om en fremtid som proffer er det også viktig å erfare en mareritt-kamp.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
