Begge storlagene vant på lørdag, men likhetene ender med tre poeng.
Juve: Kjedelige, men effektive
Juventus har vært langt fra imponerende spillemessig, selv mot greie motstandere. Laget har ballen mest, men de mangler hurtighet og trykk – det skapes mindre enn man burde og alt føles for rolig, til og med latskap.
Lazio-kampen er vel kort å oppsummere: Få halvsjanser, kontrollert spill og ett mål som, før eller senere, måtte komme. Det likner litt fjorårets trege start mye mer enn man kan tenke, det er små marginer som er på deres side. Dette er vel bra, for ekte storklubber klarer å vinne “dårlige” kamper, mens de nesten-store taper poeng.
Formen er bare ok, og vi har ikke sett mye av de nye storspillerne, derfor er det logisk å forvente at Juve skal være noen hakk bedre enn laget vi har sett hittil. Landslagspause kan hjelpe Allegri til å finne mer spennende oppskrifter.
Likevel er det dårlig tegn for rivalene at Juve på 60-70% fortsatt kan slå Europa League-kandidater med minimal risiko: De skrur tempo opp når de vil, scorer og er tilbake på kontroll.
Hovmod er akkurat nå Juventus sin største motstander i Serie A.
Napoli: Underholdende, men bipolare
Den andre rivalen, Napoli, har kanskje fjernet Higuains spøkelse etter Miliks to mål, men klubben besøkes av flere overnaturlige vesener enn et skotsk slott.
Det finnes ikke annen forklaring for sesongens andre strake Dr. Jekyll – Mr. Hyde kamp…
Mertens herjer med Milans vaklende forsvar og Milik scorer. 2-0 til pause og seieren ser punktert ut. Da våkner Milan opp mens Napoli mister fokus og det blir fort utligning.
Heldigvis for den utviste Sarri (som sliter med å holde nervene i sjakk og det påvirker spillet også) er Mertens ustoppelig og skaper 3-2-målet for Callejon. Da er det Milan sin tur å få sammenbrudd, og så stort det var.
Kucka takler en motstander, sparker ballen vekk i frustrasjon og prater på seg et fjollet rødt kort. Det er ikke over, for Niang går inn på Reina med skulder og får sitt andre gule kort.
På overtid kontrer Napoli: Romagnoli snubler på komisk vis over Insignes innlegg og triller ballen inn mens han prøver å redde med hånden. Dommeren godkjenner målet og midtstopperen slipper unna med bare gult kort.
Napoli er sterke i angrep, men har en elendig mentalitet og er litt ubalansert: Hver minste motgang skaper trøbbel og uro.
Fire baklengs på to kamper er knapt Scudetto-rytme, men det er det ujevne spillet som bekymrer mest: Pescara var desidert bedre i første omgang i åpningskampen og Milan hadde to gode perioder i begge omganger.
Laget er mentalt svakt og Sarri gjør ting verre med endeløs (og ofte tvilsom) sutring.
Juventus tåler å la motstandere spille litt og kan handle vanskelige situasjoner. Napoli er mindre flinke på dette og trenger å ha kontroll hele tiden, ellers kan det bli stygt.
To kamper betyr ikke mye, som vi så i fjor, men tendensene virker ganske etablerte allerede. I favør Juventus.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
