Det er bare noen dager siden at Cesc Fabregas forlot Premier League til fordel for franske AS Monaco. 350 kamper, 50 mål, 111(!) målgivende. Alt utført i englands øverste divisjon – av samme mann – for to rivaliserende klubber – med helt ulik farge på drakten. Enorme tall i kanskje verdens største liga, men er det nok til å få statusen som en legende. Og for hvem?
Cesc Fabregas hadde ikke skåringsflyten til Drogba eller Henry. Han hadde ingen hard kapteinspersonlighet som Adams eller Gerrard. Ikke er han engelsk som Lampard og Scholes, og Fabregas har aldri hatt en karismatisk personlighet som for eksempel Eric Cantona utviste. Alle nevnte, er ansett som klare legender i dag av sine respektive klubber. Én av dem derimot, er litt mer uklar. Selv med sin utvilsomt sterke Premier League-statistikk, etterlater Cesc Fabregas seg en litt diffus status. Hvem var han egentlig for engelsk fotball? La meg skumme igjennom historien hans.
En fotballreise begynner
Francesc Fábregas Soler er navnet hans, eller Cesc som han gjerne kalles av supportere og venner. Født katalaner i Arenys de Mar, Barcelona, oppkalt etter sin far. Hans fotballkarriere startet for alvor da han ble plukket opp, slik de fleste katalanske unggutter drømmer om, av selveste FC Barcelona der han ble plassert i deres akademi allerede som tiåring. Vel, det er deler av sannheten. For dere ekte «fotball-fakta-nerder», så startet han fotballen i en klubb kalt Mataró, men det er ikke viktig her.
Han var rundt 6 år i akademiet. Det er ingen hemmelighet at konkurransen om førstelagsplass i et av verdens beste klubber er tøff som ung, med mindre man heter Lionel Messi. Lille Cesc hadde alt en offensiv fotballspiller kan ha til sin alder å være. Utsøkt pasningsfot, god teknikk, eksemplarisk overblikk, kliniske avslutningsferdigheter og ikke minst naturtalent for å ta riktige beslutninger. En annen klubb så dette og viste sin interesse for Fabregas. De hadde stor tro på han. Større enn Barcelona på den tiden. Det mente i hvert fall ungutten selv. En samtale med en viss Arsene Wenger var nok til å bli overtalt. Han flyttet over deler av atlanteren, i retning England og London.
Tiden i Arsenal
Fabregas skrev under for Arsenal i september 2003, 16 år gammel. Der var ventetiden for førstelag-spill adskillig kortere. Kun litt over en måned senere fikk han muligheten. 28. Oktober, som forøvrig er undertegnedes fødselsdag, debuterte han proffesjonelt i en ligacup-kamp mot Rotherham United. Etterhvert fikk han også stt første mål, og ble med det den desidert yngste Arsenal-målskåreren noensinne.
Fabregas kom inn i en Arsenal-tropp som de fleste beundrere av engelsk fotball 2003/2004-sesongen er godt kjent med. «The Invincibles», laget som gikk ubeseiret 49 seriekamper på rad i Premier League, var naturligvis heller ikke et lett lag å bryte inn i. Han spilte faktisk ikke en eneste offisiell kamp i ligaen den historiske sesongen, men allerede sesongen etter fikk han startplass. Han hjalp klubben etterhvert til FA-cuptittel. Han startet også Champions League-finalen mot sin moderklubb FC Barcelona i 2006. Dessverre for Fabregas og Arsenal’s del, ble det tap. Dette skulle bli starten på det som av mange sees på som en lengre tørkeperiode i Arsenals historie.
Samme år fikk han også sin første landskamp for Spania. Mens Arsenal gikk sesong på sesong uten troféer, ble det europamesterskap-tittel og VM-tittel for spanjolene. Cesc hang med – ja – ikke i spissen akkurat, men gjerne som innbytter. Igjen var Fabregas i en tropp det oste kvalitet og gull av, men hvor han slet for fast startplass. Det var likevel han som sendte ballen igjennom til målskårer Andrés Iniesta, den dagen da Spania vant VM-finalen i Sør-Afrika 1-0. Men slike avgjørende mål gir deg heller kortvarig heltestatus enn til noen legende. Bare spør Mario Götze om det.
Selv om Arsenal ikke hentet troféer, fortsatte Fabregas karrieren i klubben med gode prestasjoner. Han serverte silke-pasninger jevnt og trutt, og hadde et ganske godt skåringssnitt til midtbanespiller å være. Han var en favoritt hos Arsenal-fansen, ofte ansett som den som løftet laget på sine skuldre. Den byrden skulle bli tyngre å bære da han tok over kapteinsbindet bare 21 år gammel i 2008. Likevel viste han seg gang på gang som den kanskje viktigste nøkkelspilleren deres i flere sesonger på rad. Fabregas vant kun FA-cupen med Arsenal. Så kommer spørsmålet; Selv om hans prestasjoner var udiskutabelt gode, kan en som vant så lite for en ellers trofé-vant storklubb få status som legende?
En drøm i oppfyllelse, med bismak?
I 2011 ringte FC Barcelona og ville han han tilbake. Fabregas sine prestasjoner hadde fått oppmerksomhet helt tilbake hans spanske trakter. Ukontroversielt skulle det ikke bli. Det gikk rykter om at flere av lagkameratene fra landslaget stadig hadde forsøkt å overtale han til å skifte beite. Arsenal-supporterne skulle få mer gryn å frustrere seg over, da Fabregas fikk en Barcelona-drakt tredd over seg av Gerard Pique og Carles Puyol foran tusenvis av feirende spanjoler. Fabregas skulle visst også ha ønsket seg til Barcelona og tydeliggjort det for Wenger. Igjen – kan en spiller som ønsker seg vekk fra en klubb kun 24 år gammel, få legende-statusen? Eller trumfer hans prestasjoner og et smask på klubb-emblemet alt det?
Cesc fikk viljen sin, og ble Barcelona-spiller. Han fikk kanskje drømmen sin oppfylt, men karrieren der kan nok ikke sees på som noe stort lyspunkt. Han gjorde det ganske greit, og vant blant annet ligaen én sesong, men levde aldri helt opp til Barcelonas spinnville forventninger. Etter «kun» 3 sesonger spurte Fabregas om å forlate den spanske stormakten. Han ønsket seg en retur til gamleklubben i England, men Arsene Wenger mente de allerede hadde nok spillere i hans posisjon. Da ble Chelsea det neste stoppestedet i stedet.
En karriere gjenreist
Så skjedde det plutselig noe med Fabregas. Etter 3 sesonger med en berg og dalbane i form av prestasjoner, virket det som Fabregas plutselig hadde funnet seg til rette i samme ligaen han slo igjennom i for første gang. Allerede i sin første sesong vant han Premier League med Chelsea, mye grunnet hans sterke partnerskap med landsmannen Diego Costa. Spissen skåret 6 av gangene han fikk ballen levert fra Fabregas den sesongen. Ingen andre i Premier League kombinerte like ofte med skåring. Samme sesong ble Fabregas soleklar assistkonge med hele 19 målgivende.
To sesonger senere skulle Chelsea vinne Premier League-troféet igjen, denne gangen med 12 målgivende fra Cesc. Etter dette skulle det ikke bli noe mer enn et FA-cup trofé i hans siste hele sesong i klubben. Det skal likevel sies at hans tid hos blå-trøyene har vært en stor suksess sett under ett. Under de fleste sesongene i Chelsea var han også svært viktig i oppbygningsspillet. Antallet ganger han var tredje sist på ballen før den havnet i nettet er nok ikke langt unna målgivende-statistikken. Et managerbytte skulle vise seg å bli begynnelsen på slutten for Fabregas i Chelsea og Premier League. Anotnio Conte ble skiftet ut med Maurizio Sarri.
Den nye italieneren kom direkte fra Napoli, og som managere ofte gjør når de skifter beite, så tok han med seg en spiller derfra til sin nye klubb. Jorginho ble hentet, som tilfeldigvis er en sentral midtbanespiller. Det førte til særdeles mye mindre spilletid på Cesc enn tidligere. Vår hovedperson visste sin besøkelsestid, og for bare noen dager siden ble overgangen hans til AS Monaco gjennomført. Karrieren hans i Premier League som spiller er over.
Hva vil Cesc Fabregas huskes som i Premier League?
Det kommer først og fremst helt an på hvem du spør. En gjennomsnitlig Arsenal-fan vil nok sitte igjen med minner av han som en et stort høydepunkt av en fotballspiller under en ellers laber epoke for klubben. En Chelsea-supporter ser mer på mannen som en god leiesoldat. Han var tross alt til ekstremt stor hjelp da de vant to ligagull i 14/15 og 16/17-sesongen. Dessverre så har hans fortid i klubbene Arsenal og Barcelona gjort det vanskelig for supportere å bli noe ytterligere glad i mannen. Bare det i seg selv, gjør at Chelsea ikke kan gjøre mer enn å takke Cesc Fabregas for hans bidrag. Noe statue utenfor Stamford Bridge kan han glemme.
Premier League trofé eller ikke…
Statistikker i fotball kan ha en tendens til å lyve. En kan skåre mange mål og skaffe målgivende, uten å gjøre stort mye mer ut av seg ellers, som for eksempel Theo Walcott. Mens en spiller som omtrent aldri skårer kan likevel ha sterk innflytelse i lagets kollektiv, og være en stor grunn til at laget spiller godt, som Luka Modric.
«Uansett hvor god han var, og hvor mange medaljer han fikk, så ble han aldri anerkjent som en av de aller beste. Det var alltid noen som var litt bedre.»
Cesc Fabregas er den salige heldig-uheldige blandingen av disse to. Han har levert haugesvis med målpoeng, og han hadde sterk innflytelse på banen. Dessverre har det også blitt for mange sesonger i skyggen av andre spillere: «The Invincibles», Det spanske landslaget, i Barcelona og siste sesong i Chelsea. En enkel skribent fra fotballnerd.no kan selvsagt ikke være dommeren over hva slags status en fotballspiller fra et av verdens beste ligaer skal ha. Meninger forblir meninger. Spør du meg, så kan man omtrent sammenligne Cesc Fabregas’ status med en postmann. Han har levert gavepakker av noen pasninger i høy klasse og gjort jobben sin utmerket. Uansett hvor god han var, og hvor mange medaljer han fikk, så ble han aldri anerkjent som en av de aller beste. Det var alltid noen som var litt bedre. På en annen side, har han vært for innflytende i England til å ikke nevnes i historie-bøkene.
For meg, vil han alltid huskes som en favoritt i Arsenal fotballklubb. Det var der han satte sine største spor gjennom 8 år. Premier League-trofé eller ikke: om Steven Gerrard er en Premier League-legende så kan Cesc Fabregas kalles det også. Jeg ønsker å avslutte med et sitat fra The Independent-journalist, Jonathan Liew, som beskriver Cesc Fabregas’ opphold i Premier League nydelig konsist:
«Because he is 31 now, people forget just how startling it was for an 18, 19-year-old kid to be running a Premier League midfield. He was quicker than people remember, he was dynamic, he could pass and tackle, he was one of the great Premier League midfield generals of that era. It was really astonishing for someone his age.»
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
