Å se U.S Sassuolo Calcio spille er alltid en fascinerende opplevelse. Det som i medgang er blendende vakkert vil i motgang ofte oppleves som fryktelig frustrerende. Men det som er sikkert er at få lag er så tro mot sin treners ideologi som gjengen fra Nord-Italia. Og fra å være en ubetydelig statist i den italienske fotballhistorien har de nå etablert seg som et stabilt lag i Serie A med muligheter til å kvalifisere seg til til Europacup-spill. I hovedrollen finner vi Europas kanskje mest spennende unge trener i Roberto De Zerbi.
En potensiell trenerlegende blir født
Etter endt spillerkarriere tok Roberto De Zerbi fatt på sin trenerkarriere i de lavere ligaene i hjemlandet, da primært i Serie D og Serie C. Men veien fra fotballens bakgård til større forhold var kort, og på bare fire år hadde han gått hele veien fra Serie D, via Palermo i Serie B til Benevento i Serie A. Starten på oppholdet i det gjeveste selskapet ble kortvarig da Benevento rykket ned i De Zerbis første sesong. Så dårlig sto det til at Benevento faktisk ble historiske ved å tape de første 14 seriekampene det året. Rett skal være rett, De Zerbi ble ikke ansatt før 23.oktober, men på det tidspunktet hadde klubben allerede tapt ni kamper. Og selv om skaden allerede var skjedd, og det ble en umulig oppgave å holde klubben unna nedrykk klarte De Zerbi å imponere med sin pasningsorienterte spillestil. Faktisk så mye at han det påfølgende året ble hentet til Sassuolo.
Et navn verdt å merke seg
Roberto De Zerbi pakket med seg sin tydelige fotballfilosofi og sin kløkt på overgangsmarkedet i kofferten da han vendte nesen nordover mot Sassuolo. Og hans evne til å skape et mannskap uten utpregede stjernespillere og hans besettelse etter å skape to-mot-en-situasjoner på banen ga raskt resultater. Det største beviset på det var nok når selves Pep Guardiola gikk ut og viste sin beundring for angrepsfotballen til Sassuolo. I skrivende stund ligger laget på 8.plass, og selv om håpet om en Europa-billett er svekket etter en dårlig periode, med kun en seier på de fem siste, kan vi ikke avskrive Neroverdi.
Tro mot stilen
Det alle vil merke seg når de ser Sassuolo spille er deres lojalitet til pasningsorientert fotball. Mens noen kanskje ville valgt denne fremgangsmåten når de ledet kampen, spilte mot svakere motstand eller kun valgt å bruke den på motstanderens banehalvdel er Sassuolo utrolig gjennomførte. Irriterende gjennomførte, for å være ærlig. Det spiller ingen rolle om det er Spezia eller Juventus som står på motsatt banehalvdel, eller om de leder eller ligger under. Ballen skal trilles og tråkles fra forsvaret og frem mot motstanderens mål. Spesielt sårbart er dette når de møter lag som står høyt i banen og er aggressive i presset. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de svart-grønne har sluppet inn mål på grunn av pasningsbrudd i farlig sone. Seneste sist helg mot Bologna. En kamp hjemmelaget skulle ha vunnet målt i sjanser og spill, men et brudd i oppspillet ga motstanderen en sjanse de ikke kunne bomme på. Og jeg tar meg selv i å tenke at det kanskje hadde vært en ide å slått en lang ball opp en sjelden gang. Kanskje spesielt når de leder og det kun er noen få minutter igjen på klokka? Men neida, her skal ballen ut til back fra keeper. Deretter skal det skapes trekanter slik at motstanderen spilles ut, uansett hva motstanderen heter. Men til Sassuolos forsvar skal det sies at de vet hva de driver med. I følge Total Football Analysis er Sassuolo det laget med høyest antall pasningstreff i ligaen med hele 90%.
Et lag uten stjerner
Påstanden over er selvfølgelig litt tabloid. Men likevel er det en bevisst strategi av De Zerbi å komponere et lag av likemenn. Locatelli, Berardi, Djuricic og Chiriches er navn som klinger godt i ørene, men de er ikke større enn at man hadde hevet øyenbrynene om/når denne gjengen får Sassuolo ut i Europa. En annen mann verdt å merke seg er Jeremie Boga. Med kun en kamp for Chelsea, og låneopphold i blant annet Birmingham under belte har han virkelig tatt Italia med storm i år. En kreativ og driblesterk kantspiller som kler De Zerbis spillestil godt. Han representerer en gjennombruddshissighet som står godt i kontrast til resten av lagets omstendelige spillestil.
Roberto De Zerbi sverger stort sett til en 4-2-3-1 formasjon hvor backene alltid er med i angrep for å hjelpe til, og ofte er spissplassen bekledd av Francesco Caputo. En forholdsvis komplett spiss som kan se tilbake på en imponerende statistikk siden han kom til Sassuolo i 2019.
Selv om Roberto De Zerbi har sin foretrukne formasjon og sitt foretrukne mannskap gjør også han justeringer basert på motstander. Dette har gått mye utover nevnte Boga, men også store navn som Djuricic har fått sine minutter på benken. Og helt fremst konkurrerer Caputo om spilletid mot Defrel og unge Raspadori.
Vel verdt 90 minutter
Har du enda ikke opplevd Sassuolo bør du gjøre det. For det er faktisk en opplevelse. Du vil bli overrasket, begeistret, irritert og imponert. En totalopplevelse. Og du trenger ikke vente lenge. Allerede kommende helg gjester de et sykdomspreget Torino i alvorlig trøbbel. Se ikke bort i fra at Sassuolo scorer, men at de samtidig kløner det til bak og slipper inn et unødvendig mål. God fornøyelse.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
