I Utenfor Banen har vi tenkt til å lete med harelabb og dårlig syn etter noe fint, morsomt, fælt eller stygt om klubbene i Tippeligaen, og vi leter alle andre steder (vel, som er tilgjengelige på internett) enn ute på gressmatta der fotballen spilles.
Vi begynner i det som kanskje er Norges norskeste by: Sandefjord. At ikke flere turister finner veien hit er et mysterium for oss; byen ligger tross alt ved en fjord i annen potens, ved den flotte Sandefjordfjorden. Det finnes ihvertfall et fotballag med en lignende tilknytning til en språklig blomst -Sogndal har jo Sogndalsdalen. Men fjord har alltid vært mer spennende enn dal, og Tippeliga mer spennende enn OBOS. Så det så.
Et sveip over internett avslører ikke så mye nytt om Sandefjord. Hval sjokolade, malingproduksjon og hvalfangst går igjen, med innslag av svovelvann og Color Line. Vi fant imidlertid ut noe, og det er at folk i Sandefjord er lojale -ihvertfall mot restaurantene sine. Tripadvisor viser opp intet mindre enn 41 spisesteder i byen, og med unntak av et sted som gjorde tabben å servere en gammel industriarbeider en for liten porsjon og en tydeligvis kjedelig italiensk restaurant, så har samtlige serveringssteder 4 av 5 prikker -eller bedre! Det er ikke verst.
Men det er jo fotballaget vi skal se litt nøyere på. Laget, som er et ambisjonsrikt kjærlighetsbarn av Runar og Sandefjord Ballklubb, så dagens lys i 1998, og hadde Tippeligaen som mål i løpet av fem år. Det tok syv, men det er ikke den verste budsjettsprekken vi har sett. Etter sin debut i det gjeveste selskapet har laget hatt litt for vane å både forbause og fortvile. Cupfinale, nedrykk, slit, opprykk, nedrykk. De var ikke så gode å bli kloke på. Kanskje ikke så rart for en klubb som ikke hadde vært gammel nok til å dra ut på hvalfangst i glansdagene en gang.
Men, tilbake til det som skjer utenfor banen. Det er ting på gang i Sandefjord. Wikipedia kan fortelle at laget i 2005 for eksempel byttet logo, i forbindelse med opprykk til Tippeligaen. «Den gamle logoen hadde stort sett samme motiv som den nye, men hadde også et stort innslag av gult.» Det er bra det Wiki, takk skal dere ha!
Ny logo.
Nettsidene til Sandefjord kan man kanskje oppsummere litt som daglig leder Per Kjetil Berg oppsummerer sommerens overgangsvindu: Ingen katastrofe.
Det er nøkternt og fint. Traust og… godt? Vi kunne blant annet finne at «Magiske øyeblikk» er det det handler om i klubben, på nettsidene og egentlig skulle vel #magiskeøyeblikk ta over twitter også. Det er ikke Desirée fra Narvik sin feil at det ikke syder på den emneknaggen, men det ser ut til at noen kjipinger i Hockey mot Kreft har hatt samme idé. Nuvel. Sosiale medier er omtrent like traust som nettsidene, og vårt sveip over profilene til profilene på laget avslører både manglende motesans og til dels dårlig humor, men ingen skandaler, fyllebilder eller skrytebilder av lakenerobringer. Men det finnes et hederlig unntak, som heldigvis er en stjerne både på sosiale medier og på nettsiden. Stjernen kommer i form av en trøndersk markedssjef med engasjement til tusen.
Frank Lidahl har tro på klubb, prosjekt og er ikke redd for å ha ambisjoner på egne vegne. Det er nydelig, og sånne folk tror vi norsk fotball er avhengige av -i så mange roller i klubbene som mulig. I likhet med hovedtrener Lars Bohinen som ikke er redd for å ta ordet og si sine meget unorske meninger om for eksempel barne- og ungdomsfotball, er markedssjefen uvanlig åpen om ambisjoner i et innlegg på bloggen hans på hjemmesidene. Vi liker det vi leser:
Jeg har aldri trodd på det ordinære, det å gå rundt og tro at andre er bedre enn deg fører bare til middelmådighet. Selvsagt skal man være ydmyk og respektere de man konkurrerer mot. Lære av de beste, erfare og korrigere. Like fullt tror jeg sterkt på den kloke mannen som en gang sa at det er forestillinger som styrer våre handlinger. Det handler i stor grad om å få de riktige forestillingene inn i hodet! Legge bort alt vi ikke kan få gjort noe med, alle disse begrensningene som vi selv, media eller andre i fotballbransjen mener ligger der for SF. Jeg er mest opptatt av hvor god det er mulig å bli innenfor de rammene vi har i dag. Hvor god kan jeg bli i min rolle? Hva gjør jeg for å utvikle meg i min rolle? Jeg har en grunnleggende tro på at jeg kan bli verdens beste Markedssjef – og hvorfor skulle ikke det skje i SF? Jeg ser ingen begrensninger, vi må bare gjøre det på en litt annen måte enn mange andre.
Vi trenger mer ambisjoner, langsiktighet og hardt arbeid inn i norsk toppfotball -og det står unge Lidahl for på en utmerket måte. Vi applauderer, og kårer deg til Sandefjord Fotballs stjerne Utenfor Banen!
Frank Lidahl i strålende humør
Med folk som deg på laget, og en stall fullt av unge, lokale talenter, burde klubben gå en spennende fremtid i møte -selv om denne sesongen skulle ende med nedrykk.
Utenfor Banen vil også komme med en oppfordring til en annen del av klubben til å trå til litt ekstra -Blåhvaler, kom an a! Nå sier ikke jeg at dette er unikt i norsk eller internasjonal fotball, men det bør gå an å finne på noen rop av høyere klasse enn:
Å kom igjen.
– Å kom igjen.
Å kom igjen.
– Å kom igjen.
Å kom igjen.
eller
Sandefjord Fotball, Sandefjord Fotball.
Hei, hei, hei. Du er grei.
Gå på fra midten, dra til deg dritten.
Gult eller rødt kort spiller ingen rolle.
Her kommer gutta som kan ”Golle”
Yeeeaa.
for ikke å snakke om
Vi er blååå, vi er blååå,
vi er blå, vi er blå, vi er blå,
vi er blå, vi er blåå, vi er blååååå
Og PS -er det fortsatt Arne Sandstø som er paraplybærer?
Last ned appen vår for iOs eller Android til din mobil og velg Sandefjord Fotball som ditt favorittlag, så får du automatisk med deg alle kamper, scoringer og resultater! Det er helt gratis!
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
