Roberto Mancini sitt comeback i Inter er over. Frank de Boer, tidlig Ajax-stjerne og sjef, er Inters nye trener med 2-års kontrakt på 1,5-2 millioner. Italieneren får kompensasjon på 2 millioner.
Styret var trolig misfornøyd med Mancini sin jobb og attityde, mens han følte seg undervurdert av de nye kinesiske eierne. Da fulgte en passiv-aggressiv tautrekking om en kontraktsfornyelse som så mer og mer umulig ut, mens rykter om oppsigelsen ble et daglig tema i media.
Det spekuleres også på innflytelsen til Sunings mektige konsulent Kia Joorabchian på saken, for han er en gammel fiende av Mancini siden hans tid i Man City. Men det vanskelige forholdet mellom Mancini og Inter har dypere røtter.
Stor ståhei for (nesten) ingenting
Slik kan man oppsummere Mancinis andre eventyr i Inter. Mange supportere hadde himmelhøye forventninger og trodde virkelig en ny storhetstid var ikke bare mulig, men nesten garantert.
Dessverre tok de feil. I begynnelsen var alle villige til å tilgi Mancinis mangel av resultater og spilleplan fordi han hadde jo tatt over et lag som hadde vært skapt etter Mazzarri sin smak.
Etter tre veldig aktive overgangsvinduer, derimot, har Mancini ikke klart å gi laget en identitet: Mange spillere kom og gikk fra klubben uten å ha fatt en rimelig sjanse, noen nøt korte perioder med toppform og endte likevel opp på benken, mens andre ble store skuffelser og ble kastet til side og solgt.
Den eneste konstanten i Inter var at ingenting var konsekvent: Forvirrende taktiske endringer, unødvendig rotasjon og kaos i roller og i startelleve har vært Mancini sitt varemerke.
Til og med da de toppet tabellen ifjor høst, var det nesten tilfeldig, takket være en rekke 1-0-seiere og Juventus’ trege start.
Små marginer gikk mot Inter utover vinter og laget falt ned på fjerdeplass til slutt. Ikke et dårlig resultat i seg selv, men det føltes likevel som en skuffelse, spesielt fordi den kom etter måneder av opp- og nedturer og Mancini sin økende nervøsitet.
Bedre som fotballdirektør?
Det må sies at Mancini gjorde en svært bra jobb med å overbevise lovende spillere til å bli med i Inter, selv om klubben ikke hadde mye å tilby uten europeisk fotball og bunnløs lommebok. Stallen er unektelig sterkere enn det var for to år siden, også etter mye kostbar prøving og feiling.
På den andre side viste han ikke tilsvarende gode taktiske og personelle egenskaper, derfor ble mange gode spillere underbrukte, mens harmoni i garderoben bare var en drøm.
Det var vanlig å høre Mancini åpenbart kritisere sine spillere i media etter noen dårlige resultater, noe som påvirket troppens humør, tillit og prestasjoner, i tillegg til den ovennevnde konfusjonen.
Det er ikke gull alt som glimrer
Man kan ikke diskutere eller forringe Mancinis meritter, men det er likevel lov å gi dem litt mer kontekst.
Gullalderen sin i Inter kom etter Calciopoli, nesten uten konkurranse i første år, men Inter trengte noe Zlatan-trolldom til å avverge en ny “5. mai” i 2008, da Roma, med en papirtynn spillerstall, klarte å kjempe om Scudetto til siste runde.
Ute i Europa var Mancinis Inter aldri med på notene. Noe som har senere skjedd også i Manchester City. I England vant han én historisk Premier League tittel, men den kom i aller siste minutt på tross av fabelaktige overganger på løpende bånd, år etter år.
Mancini presterer temmelig bra hvis han kan jobbe med en klar fordel, verken økonomisk eller teknisk, over rivalene. Ellers sliter han og blir litt sur og grinete så snart som noe ikke går hans vei.
Inter i 2015 var en betydelig tøffere oppgave, med en fraværende president istedenfor “pappa” Moratti, økonomiske vansker og nådeløs konkurranse i ligaen.
Mancini gjorde mer eller mindre alt han kunne, akkurat som i 2004-2006: Store planer, masse overganger og null gull.
For ti år siden kom Calciopoli som manna fra himmelen for ham og Inter. I år skjer ingen mirakel og dømmedagen er her.
Inter: Fra asken til ilden?
“Roberto Hårfagre” var ikke den rette mann for Inters 2016-utgave, men er De Boer bedre?
Han har en klar spilleplan, men skal den lykkes i italiensk fotball? Han tar over med bare tre uker til overgangsvinduet stenger, og med to til seriestart.
Hva kan han gjøre under slike omstendigheter? Eredivisie og Serie A er som natt og dag…
Hvis Inter ville ha De Boer som trener, var det vel sikkert bedre å si farvel til Mancini i juni og begynne med blanke ark.
Nå er det høsten 2014 på nytt: Ny trener med nye ideer som skal jobbe med spillere ingen andre ville ha.
Historien gjentar seg i Inter.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
