«Starten på slutten av motgangen»
Fotball. Det er mye som er fascinerende ved denne idretten. Enten det er den makeløse volleyen fra tjuefem meter. Corneren som skrus rett i mål. Eller den iskalde Pirlo-straffen. Ja, det er mye som er fascinerende. Og vakkert. Likevel er det ikke derfor jeg skriver ned disse ordene. Den sportslige delen er nok den største i fotballen, men hva hadde vel idretten vært uten alt rundt den? Tribunekulturen. Følelsene. Opplevelsene. Utenfor og rundt gressmatta.
Jeg skriver dette fordi jeg ble oppriktig fascinert av det vi var vitne til på Villa Park i går. Da tenker jeg ikke først og fremst på målene til Fabian Delph og Scott Sinclair. Men det som skjedde når dommer Anthony Taylor satte fløyta til munnen og blåste av kampen. Da 20 000 elleville Villa-fans stormet banen. I glede. I massiv glede. Og lettelse.
For lettelsen var til å ta og føle på. Selv for TV-tittere hjemme i Norge som ikke har noen relasjon til Aston Villa overhodet. Villas to hjemmeseire mot rival West Bromwich på henholdsvis tirsdag og lørdag betydde så uendelig mye mer enn bare de tre poengene og avansementet i FA-cupen. Det betydde slutten på en sju kampers lang tapsrekke i ligaen. Og noen forferdelige uker for Villa-fans over hele verden.
En ting er å følge et lag som vinner. Kamp etter kamp. Etter kamp. Og kroner det hele med et seriegull på slutten av sesongen. Og kanskje et cupgull også. Gleden er stor. Men den oppleves hver uke. Helt til prikken over i-en plasseres. En annen ting er å følge et lag som taper. Og taper. Og taper. Sju, åtte, ni, ti kamper på rad. Men når laget ditt først vinner. Da blir gleden og lettelsen desto større. Og eksploderer lik en supernova. Alt skal ut. På en gang.
TV2-kommentator Kasper Wikestad beskrev dette en gang på en veldig god måte:
«Det er utrolig stort å oppleve et opprykk, et seriegull eller et cupgull». Men den største gleden av alt er nok opplevelsen når laget ditt unngår et nedrykk».
Og selv om nedrykksspøkelset fortsatt henger over ærverdige Villa Park, 10 serierunder før slutt, kan disse to seirene være starten på det som snur det. Det som får både spillere og Aston Villa-sympatisører til å innse en ting. At i dag er en ny dag. Og starten på resten. Starten på slutten av motgangen.
Uansett. Dette aspektet ved fotballen. Og ved idrett generelt. Det å gjøre en brå slutt på lang tid med motgang. Det symboliserer noe som er så vakkert at selv ord blir overflødige når det skal beskrives. Det må bare oppleves.
«It’s as simple as that», som en tidligere Tippeliga-trener en gang sa.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
