Den Paralyserte Giganten
Enkelte klubber er bare for store til å ikke ha suksess. Hertha Berlin er en av de.
Med sine 74.224 seter er Olympiastadion et mektig syn. Med sitt spesielle ufullførte elliptiske tak og med en stor åpning på den ene kortenden er stadion et karakteristisk syn. Stadionet er ikonisk og i mai skal Champions League-finalen spilles her. Til neste år fyller stadion 80 år og de mattekyndige kan dermed regne ut at stadionet ble åpnet i 1936. Et mørkt år i Tysklands historie. Det året var Tyskland vertskap for OL-lekene og en viss Adolf Hitler, som aldri hadde ønsket å arrangere lekene men ble tvunget til å gjøre det siden avgjørelsen ble tatt før han kom til makten i 1933, ble pent nødt å hilse velkommen alle utlendingene som kom til landet for en halv måned. Bortsett fra at han ikke gjorde det. Hitler ville bare hilse på de tyske vinnerne og da noen påpekte at han måtte hilse på alle, bestemte han seg for å ikke hilse på noen. Dette er en historie som Jesse Owens skal ha klaget mye over, bortsett fra at han ikke gjorde det. Faktisk uttrykte Owens langt større irritasjon over at hans egen president ikke ville ta han i hånden og at han fortsatt ble rasediskriminert da han kom hjem til USA. Så slik var det.
Hitler og hans kompanjonger hadde selvfølgelig sørget for at alt «avfall og avskum» (nazi-les: jøder) var fjernet fra gatene og flyttet langt ut av åsyn til de besøkende. Mange uttrykte seg over hvor fint landet var, mens andre var mer kritiske. Det ville jo være litt for merkelig om man skulle høre alle de forferdelige historiene som kom ut av Tyskland i månedene før mesterskapet og så skulle plutselig landet være perfekt da man selv besøkte det. OL ble et eneste stort propaganda-show og Hitler gjorde sitt beste for å spre nazismen ut over landegrensene. Heldigvis enset de andre landene det råtne agnet og vikte unna. Men Olympiastadion var det ikke mye å kritisere på.
Faktisk er Olympiastadion en av ikke så altfor mange gamle tyske bygninger som er nærmest plettfri når det kommer til å ha en historie med krigsforbrytelser og andre forbrytelser mot menneskeheten. Under andre verdenskrig ble bygningen spart for bombingen og tok lite skade. Etter krigen ble den hovedkvarter for de britiske okkupasjonsstyrkene fram til 1994. For øvrig, som et tillegg til historien om Olympiastadion, kan det nevnes at det også tidligere var et stadion på stedet. Otto March bygget et til det avlyste OL i 1916, mens sønnen Werner sto for byggingen av stadion til det gjennomførte, men skandaløse OL i 1936. Flere fotballkamper ble spilt på stadion under OL, men ikke kampen mellom Tyskland og Norge. Den ble spilt på Poststadion, en annen og ganske mye mindre stadion i Berlin som nå brukes av Union 06 Berlin, Minerva 93 Berlin, Berlin AK 07 og SV Yesilyurt Berlin.
Som nevnt har Olympiastadion tak formet som en ellipse og det avslører en annen skavank. Stadion har en løpebane, som riktignok passer bra til et OL, men slett ikke er særlig bra for et fotballstadion. Det er en kjent sak at løpebaner ødelegger for intimiteten og stemningen på stadion, og da hjelper det fint lite at løpebanene er vakkert og passende malt i blått. 6 kamper ble spilt på stadion under VM 2006, deriblant den spennende finalen mellom Frankrike og Italia. I 2009 ble Friidrett VM arrangert på Olympiastadion og stadion blir jevnlig brukt til tyske landskamper. Olympiastadion er det nest største stadionet i Tyskland bak Borussia Dortmunds Signal Iduna Park og er blitt fredet. Olympiastadion har vært Hertha Berlins hjemmebane siden 1963.
Med 3 419 623 innbyggere er det mer enn nok innbyggere i delstaten Berlin til å fylle opp Olympiastadion til randen. Men så langt i sesongen har den gjennomsnittlige tilskueroppmøtet vært nøyaktig 49 296. Det er både lite og mye for et lag i den situasjonen Hertha er i. Når sant skal sies er det lenge siden Hertha vant noe av betydning og klubben har til og med vært nede i andredivisjon de siste årene. Men klubben har et enormt potensial. De holder til i en by med 3 millioner innbyggere (litt mindre siden enkelte områder ikke helt hører til byen, men likevel). Det finnes ingen andre store lag i byen. Det er overraskende og en kan ikke hjelpe seg for å tenke at Hertha burde få til mer enn de gjør. I det minste fylle opp stadion.
Men det er ikke så lett. For fansen orker ikke se svake prestasjoner, slik som Hertha Berlin ofte har vartet opp med. Det er ingen andre klubber i Berlin det er verdt å se på, men når Hertha Berlin ikke leverer bruker folk heller pengene på andre ting enn fotball. Det er et gigantisk uforløst potensiale i Hertha, men ingen har turt å ta eller sett sjansen enda. Tilskuersnittet på 49 296 gir Hertha det desidert dårligste snittet på prosent av stadion som er fylt opp. Bare 63.9 % av Olympiastadion er fylt opp på en gjennomsnittlig kamp. Nest dårligst er Stuttgart med 81.2 %. Det sier litt.
Det gode og dårlige tilskuersnittet har sin grunn. Tidlig på 2000-tallet var Hertha som en storklubb å regne. Riktignok vant man lite, bare 2 tyske Ligacuper på rad i 2001 og 2002, men man kvalifiserte seg jevnlig til europacuper. De overbeviste aldri voldsomt i europacupene, men har vært en gjenganger, som Henrik Ibsen ville sagt det, siden 1999. Nå ser det imidlertid ut som en fjern drøm.
Herthas historie er ikke historien om et suksessfullt lag, uansett hvor gode forholdene for suksess er. Klubben har ikke vunnet ligaen siden de vant to på rad i 1930 og 1931. Da klubben skulle velge ut sitt «Århundrets Lag» som de noe ulogisk valgte å offentligjøre på klubbens 111-årsdag, kom det flere mindre prominente navn inn på laget. Ludwig Müller som kun spilte for klubben i 3 år kom med, det samme gjorde Axel Kruse som spilte for klubben i to perioder som begge varte to år. Med svak statistikk til å være spiss også. Og på midtbanen fant en ingen ringere enn vår egen Kjetil Rekdal. Veldig hyggelig for Kjetil og Norge, men det viste vel kanskje at Hertha hadde få store stjerner å skryte av gjennom historien. Spesielt siden Rekdal bare spilte for klubben i tre år, der han fullførte 64 kamper. På benken satt for øvrig Otto Rehhagel. Så kan man jo spørre seg hvorfor klubblegenden og den mestspillende i klubben gjennom tidene, Pál Dárdai, ikke ble tatt ut på laget. Dárdai er nå blitt midlertidig manager for Hertha og kanskje han får beholde jobben fast også. Vi får se.
Den store katastrofen begynte 1. juli 2009. Man hadde nettopp fullført nok en godkjent sesong der en sikret seg spill i Europa og en stabil økonomi. Sesongen 2009/10 skulle vise å bli en katastrofe. Hertha hadde et av de svakeste lagene en kunne få, med en blanding av eldgamle spillere, unge og lite talentfulle spillere og spillere en egentlig ikke helt skjønte var spillere. Det var en blanding av spillere som i beste fall kan kalles brukbar. Med unntak av de usannsynlige fremstegene Lukasz Piszczek og Adrian Ramos har gjort i ettertid virker det som om resten av Hertha-laget fra den tiden har synket i jorden. Men selvfølgelig må vi ikke glemme å nevne Raffael som tok over rollen til Marcelinho som Berlins favorittbrasilianer. Raffael var sammen med Gojko Kacar de to eneste virkelig gode spillerne på Hertha, men Kacar skulle senere falle av lasset i likhet med resten av sine gamle lagkamerater. Sist vi hørte fra ham hadde Hamburg lånt han ut til Cerezo Osaka i Japan. Ikke dårlig for en spiller som er den dyreste spilleren FK Vojvodina noengang har solgt etter at Hertha hentet han for 3 millioner euro i 2008.
Ting gikk kjapt utforbakke utover høsten og etter bare 1 og en halv måned av sesongen ble Lucien Favre sparket. Hertha hadde nettopp blitt knust 5-1 av Hoffenheim (med Carlos Eduardo på laget om noen husker han). Det nesten evige andredivisjonslaget 1860 München hadde slått de i Cupen og skuffelsen fra fjoråssesongen så ut til å henge fast i bena på spillerne. Hertha hadde gode sjanser til å vinne ligaen i 2008/09, men rotet det vekk på slutten. Nå lå de sist i Bundesliga med 3 poeng på syv kamper. I ettertid er det lett å si at Hertha burde beholdt sin tidligere suksesstrener, men slik gikk det altså ikke. Sparket ut døren vandret Favre gatelangs i to år før han snublet over bygrensen til «dysleksiker-helvete» Mönchengladbach. Der sitter han og Raffael og ler og koser seg, mens Hertha fortsatt sliter.
Økonomien har til stadighet vært et stort problem og man var nære konkurs tidlig på 2000-tallet. Dette har selvfølgelig gjort at man ikke kan hente spillere til store summer. For å redusere antall kjøp har man også investert kraftig i akademiet. Og et par gode spillere har man også fått opp. Kevin-Prince Boateng spilte 11 ungdomsår for klubben, fra 1994 til 2005, før kom inn på førstelaget, spilte 43 kamper der og dro til Tottenham i 2007. Også broren Jerome Boateng var innom klubben, men bare i 4 år mellom 2002 og 2006 pluss 1 år på førstelaget i 2007. For øvrig spilte onkelen deres, Robert Boateng, en kort periode i Rosenborg.
Av dagens A-lagsspillere har blant annet Anthony Brooks og Nico Schulz gått gradene i klubben. Anis Ben-Hatira spilte for klubben i åtte år som ung, men startet sin profesjonelle karriere i Hamburg før han returnerte til Hertha i 2011. Brooks og Schulz er to av de mest spennende spillerne på laget. Det er tvilsomt at de har det som skal til for å bli virkelige store stjerner og bli blant de beste i ligaen, men de kan bli nøkkelspillere for Hertha. Det kan også den spennende japaneren Genki Haraguchi bli. Han er 23 år gammel og kom til klubben før sesongen etter godt spill for Urawa Red Diamonds. Vingen har også landsmannen Hajime Hosogai som lagkamerat. Andre greit gode spillere på Hertha er Salomon Kalou, Valentin Stocker og Per-Ciljan Skjelbred. Men selv om Kalou er en god spiller har han ikke levert på det nivået Hertha trenger for igjen å etablere seg i Europa-området av tabellen. 6 mål på 21 kamper er svakt for en spiss og der ligger også problemet. Kalou burde ikke spille spiss. Den andre spissen Julian Schieber har levert 7 mål på 16 kamper, som er brukbart. Men Hertha trenger mer. Bare litt mer. Et par mål til kan ta de langt.
For øyeblikket ligger Hertha på 11. plass etter 27 serierunder (Men Hertha har spilt 28 kamper). De har 33 poeng. Schalke ligger på 5. plass med 40 poeng. Altså er det bare 7 poeng som skiller mellom 11. plassen og 5. plassen. Det er jevnt i Bundesliga. Nå har riktignok alle de andre lagene, bortsett fra Hertha og Hannover som spilte uavgjort (1-1) fredag, en kamp til gode og avstanden kan øke litt. Men det er ikke langt opp til bedre trappetrinn for Hertha og hver plass øker summen klubben mottar ved sesongslutt. Og slikt trenger en klubb med skranglende økonomi og behov for forsterkninger i alle ledd.
Og hvem vet? Kanskje vil Hertha vinne ligaen igjen om 10, 20 år? Ingen vet hva fremtiden bringer. Som tyskernes bitre fiende, England, representert ved Paul Gascoigne sa det: «Jeg forutser aldri noe, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre» . Men den gamle dame vil nok reise seg.
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Gojko_Ka%C4%8Dar
http://en.wikipedia.org/wiki/Raffael_Caetano_de_Ara%C3%BAjo
http://no.wikipedia.org/wiki/Berlin
http://www.soccerstats.com/attendance.asp?league=germany
http://sports.espn.go.com/espn/wire?section=soccer&id=4511753
http://no.wikipedia.org/wiki/Olympiastadion_%28Berlin%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Hertha_BSC#Recent_history
http://en.wikipedia.org/wiki/2009%E2%80%9310_Hertha_BSC_season
http://no.wikipedia.org/wiki/Hertha_BSC_Berlin
http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=tournament&tournamentId=239&useFullUrl=false
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
