Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
Nok en pressekonferanse endte med stor skuffelse for breddefotballen. I tillegg til mange tomme løfter og nye «argumenter» for nedstenging, har restriksjonenes faglige grunnlaget vært fraværende. Nå har breddefotballen fått nok – en forståelig reaksjon.
Hele sommeren i fjor kjempet norsk breddeidrett forgjeves for å kunne ta opp ordinær aktivitet. Så sent som 17. september i fjor kunne kulturminister Abid Raja (V) love breddeidretten at det var deres tur så snart samfunnet fikk åpne igjen.
Kulturministeren lovde i tillegg overfor VG i april i år at «vi skal gjøre det vi kan for at de kan komme i gang med fysisk kontakt i uke 21 (mandag 24. mai).» Dette skulle vise seg å være nok et løftebrudd fra mannen som har gitt bredden mye tomme ord, men lite konkret handling.
For i utgangspunktet så det lovende ut for breddeidretten i trinn 2 av gjenåpningsplanen. Den opprinnelige planen forespeilet at kontakttreningen skulle kunne gjenopptas. Grunnen til at myndighetene gikk bort fra det er uviss.
Hva er det faglige grunnlaget?
Det faglige grunnlaget for den omfattende nedstengingen av breddefotballen i over et år har myndighetene ikke formidlet. Erfaringer fra andre land og den norske Olsvik-rapporten viser at smitterisikoen på en utendørs fotballbane er minimal. Den klare medisinskfaglige vurderingen, samt at tiltaket fremstår tjenlig etter en helhetsvurdering (begge deler er nødvendige etter smittevernloven), har ikke blitt gjort rede for.
Myndighetene graver fram stadig tynnere «argumenter» for å holde breddeidretten stengt. Tiltaket fremstår mer og mer som ren symbolpolitikk mot en del av samfunnet som er lett å ofre for regjeringen.
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad var i fjor sommer opptatt av at helsemyndighetene ikke var redde for nærkontakten under en fotballtrening eller -kamp, men aktiviteten rundt en kamp som «reiseaktivitet» og «kiosk-kø». Denne pipa har fått en annen lyd hos helseministeren Bent Høie (H). Han uttrykker nå redsel for at respekten for énmetersregelen i samfunnet forsvinner om breddefotballen får et unntak.
Opprør i breddefotballen
Nå som nedstengingen av breddeidretten framstår mer og mer som symbolpolitikk, ser heller det motsatte ut til å skje. Den norske idrettsbevegelsen begynner å miste respekt for myndighetenes håndtering – en naturlig reaksjon på en urimelig behandling over lang tid.
Myndighetene er i ferd med å skyte seg selv i foten. Flere steder i landet begynner breddeklubber nå å gjøre opprør mot regjeringens uforståelige nedstenging, og breddefotballen begynner å åpne seg selv. Sju klubber i Sunnmøre varsler at de vil begynne å trene med kontakt. I Oslo-området oppfordrer Jørgen Grydeland, daglig leder i Oppsal IF, til å gjøre motstand mot treningsreaksjonene. Den romerriksbaserte fotballbloggen Lokalfotballen kunngjør å organisere en turnering for lag mellom 4. og 9. divisjon i begynnelsen av juni.
Etter 15 måneder der breddefotballen har stilt seg lydig og lojalt bak myndighetenes anbefaling, til tross for tomme løfter, skiftende argumentasjon og fravær av et faglig grunnlag, har de – forsåelig nok – fått nok av denne parodien.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
