Den fantastiske historien om Lutz Pfannenstiel
Han er den eneste som har spilt fotball på alle de 6 kontinentene, han ble fengslet i Singapore for påstått kampfiksing, stjal en gang en pingvin og var en del av Wimbledons «Crazy Gang». Møt Lutz Pfannenstiel!
I 2009 kom Unhaltbar – Meine Abenteuer als Welttorhüter ut i bokhyllene i Berlin og andre steder i Tyskland. Den gjorde umiddelbar suksess, men av en eller annen grunn har det tatt 5 år før den har blitt oversatt til engelsk. I juni i år kom den endelig uten ß-er og ü-er.
Det er virkelig litt av en bok. Om du skal lese noe som helst i 2015, så sørg for at denne er høyt på leselista. Som den hipsteren jeg er (uten intensjon) har jeg forlatt mobilen og bruker heller tiden på å fylle på med kunnskap, snarere enn irritasjon over frustrerende spillrunder. Ut på høsten bestilte jeg fem fotballbøker, som om lesestoff liksom var noe jeg trengte mer. Jeg har da allerede en stol som er er full av uleste Donald-, Illustrert Vitenskaps Historie og Aftenposten Historie-blader. Noen utgaver av United-Supporteren og noen spanske bøker jeg kjøpte i en gatebokhandel på skoletur i Barcelona ligger også der. De spanske bøkene er for øvrig ganske interessante. El Mundo Deportivos VM-bok fra 1998, Futbolistas de Leyenda (Legende-boken) og FC Barcelonas offisiele nyhetsbrev fra oktober 1973 er da småpene saker. Synd den eneste egenskapen jeg mestrer i spansk er uttalen!
Men tilbake til boken, eller rettere sagt bøkene. Bøkene var som følger: The Football Men, A Season with Verona, Brilliant Orange, The Miracle of Castel di Sangro og The Unstoppable Keeper. Alle bøker jeg hadde nøye notert ned på min personlige ønskeliste i løpet av året, men det var en som fanget øyet når pakken med bøkene endelig kom. The Unstoppable Keeper.
Jeg visste jo litt om boken fra før, men det holdt å se på coveret for å bestemme seg for at den skulle leses først. Og det ble den. Eller rettere sagt: blir. For jeg driver fortsatt på, jeg er på side 126/127, men jeg er allerede fascinert. Dypt fascinert. Lutz har ikke spilt for mer enn 9 klubber og er nettopp reist tilbake til Zwiegel etter å ha vært fengslet i Singapore, men jeg har allerede forfremmet boka til min favorittbok. Med god grunn…
Lutz Pfannenstiel ble født 5. desember 1973 i den lille tyske landsbyen Zwiesel, ikke så altfor langt fra grensen til det som da var Tsjekkoslovakia. I dag har landsbyen rundt 9300 innbyggere og den hadde nok ikke stort flere i 1973 heller. Lutz vokste opp som sønn av en tidligere keeper og valgte samme posisjon da han fikk sjansen til å spille fotball. Han ble etterhvert temmelig god, faktisk blant de beste i hele Bavaria. Dessverre for Lutz var det én som var litt bedre: en ikke ukjent fyr kalt Oliver Kahn. Det var litt spesielt for familien Pfannenstiel. Lutz far hadde også vært et stort talent, men også han var bare nest best. Bak Sepp Maier.
Så da en ukjent fyr presenterte seg for Lutz og fortalte at han var agent, var Lutz både skeptisk og interessert. Agenten fortalte at han kunne arrangere en overgang til Malaysia og etter en del rot befant Lutz seg plutselig i Malaysia som spiller for Penang FA. Fra Penang gikk han til Wimbledon og selv om drømmen om å være førstekeeper i Premier League brast ble han i det minste et fullverdig medlem av «The Crazy Gang». Men først måtte han gjennom velkomstritualet: under en joggetur på landet ble han plutselig overmannet av fem andre spillere som dro av han alle klærne og tok de med seg. Etter fem minutter, kliss naken, bestemte han seg for å jogge videre.
Etter det var han omsider en del av gjengen. Og i Wimbledon var det mange såkalte pranks. Et av de var å putte en død fisk under setet på bilen til spissen Mick Hartford. En annen gang gikk det utover Lutz. Han hadde kjøpt nye sko og siden gulvet var skittent satte han de på benken. Da han kom tilbake til garderoben var skoene spikret fast til benken. Da to engelske lagkamerater tok han med ut på byen tilbød de seg å hjelpe til med flørtereplikkene. Ifølge dem ville den beste være «Hello, I´m Lutz from Germany, you little c*nts.» Og Lutz bet på. En annen gang plasserte de sørpefulle Lutz på det siste toget til Newcastle. Da han våknet dagen etter var han i Newcastle og måtte ta første tog tilbake til London for å rekke trening.
Men det beste pranket var det nok Lutz som sto bak. Da en nigeriansk spiller var på prøvespill og spurte om å få låne en 3/4-shorts av materialforvalteren fikk han blankt nei. Men Lutz tilbød seg å hjelpe. Nigerianeren fikk låne en 3/4-shorts av Lutz, men først hadde Lutz sørget for å blåse ekstra mye fuktig luft på midtregionen. Etter noen minutter på banen begynte nigerianeren å løpe merkelig, etter et par minutter til hadde han en hånd i buksa og etter enda noen minutter sprang han plutselig av banen. Da kampen var ferdig og Wimbledon-spillerne kom inn i garderoben igjen var nigerianeren fortsatt i dusjen…
Lutz fortsatte karrieren og spilte for ytterlige 22 klubber etter at han reiste fra Wimbledon. Det skjedde nok av ting i resten av karrieren også:
-Da han spilte for Bærum i 2003 var det mange speidere fra europeiske toppklubber og så på kampene. De skulle egentlig se på Nick Rios Haugen, men Lutz tiltrakk seg interesse etter at han ble banens beste i alle fire kampene. Milan gav han prøvespill i en måned. De ville ha han, men lot han likevel gå til Calgary Mustangs.
-I 2002 var han klinisk død tre ganger etter en kollisjon i en kamp for Bradford Park Avenue mot Harrogate Town.
-Da han spilte for Geylang United i Singapore ble han fengslet for påstått kampfiksing. Et pågrepet indisk medlem av den kinesiske mafiaen hadde urettmessig anklaget han for det.
-En gang kidnappet han en pingvin.
-Han har flere ganger spilt i Norge, for blant annet Bærum, Fløy og Manglerud Star.
-Hans siste klubb ble Ramblers fra Namibia.
-På et tidspunkt var han fast DJ på en nattklubb.
-Overtalte en gang Diego Maradona til å spille en kamp i Antarktis.
-Da han var keepertrener for Namibia måtte han jobbe med en døv keeper.
-Bodd i en iglo for å fremme miljøkampanjer.
-Spilte på iskalde baner i Finland og glovarme i Brasil og Sør-Afrika.
-Hadde to små aper som kjæledyr.
-Ble engang bitt av en delfin.
-Deltok på en terroriserende treningsleir i Kina, med fysisk utmattelse på et helt nytt nivå.
Om du ikke har boka allerede, så er det bare å skaffe den. For bedre selvbiografi fins ikke!
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
