En fransk playmaker du ikke har hørt om
Louisa Nécib. Ringer det i noen bjeller, klokker, stoppeklokker, telefoner eller gifteringer? Et ukjent navn for de fleste, men en av de bedre playmakerne i fransk fotball de siste årene uavhengig av kjønn. Hun er en offensiv midtbanespiller med utsøkt teknikk og var blant de nominerte til FIFAs årets kvinnelige spiller-pris, men ble danket ut av Nadine Kessler, Marta og Abby Wambach da listen ble redusert. Kessler endte opp med å vinne prisen, til min store skuffelse, ettersom jeg virkelig har blitt overbevist om at Nécib burde ha vunnet. Om juryen hadde gitt stilpoeng, slik det på tåpelig vis ble gjort tidligere i kvinnefotballens historie, hadde Nécib vunnet hvert år.
Faktisk har ikke Nécib blitt inkludert blant topp 3 noengang, noe som setter enda mer bensin, parafin, matolje, smøreolje og planker på bålet til alle som mener at FIFA er en korrupt og tåpelig organisasjon. Der Zinedine Zidane vant 3 ganger, kom på andre 1 gang og tredje 2 ganger, har spilleren som er det nærmeste man kommer en kopi, fortsatt til gode å bli nominert til den siste runden. For en farse.
For Nécib har en forbløffende likhet med Zidane. Og det er ikke tilfeldig. Zidane er nesten 15 år eldre, så da Louisa trente seg oppover mot toppen på det berømte Clairefontaine-akademiet eller spilte kamper for US Marseille og Celtic de Marseille tidlig på 2000-tallet var Zidane det store idolet. På en av disse treningene hos Clairefontaine på treningsbanene 50 km utenfor Paris, dukket Zidane opp. Det var fortsatt to år til VM, men Zidane hadde begynt på opptreningen til kvalifiseringen og en ung og ukjent 17-åring tok (antakeligvis etter hvert) mot til seg og spurte Zidane om de kunne bytte trøyer. Det er grunn til å tro at Nécib var storfornøyd med resultatet og drakten passes nå godt på av hennes far.
Men likhetene går lenger. Bortsett fra at de har veldig lik spillestil, så har de begge familie fra Algerie, de vokste begge opp i Marseille og har begge fungert som talismaner for landslaget sitt. Kampstartsposisjonen er omtrent den samme også.
Selv om Zidane er det store idolet, så er det likevel ikke hun selv som har skapt kallenavnet «Ziza», en variant av «Zizou». Det var det franske aviser og lagkamerater som gjorde, for likheten var såpass åpenbar. Hun har også blitt kallet «Titou» som også kommer av «Zizou». Før OL (kan for øvrig unødvendig presiseres at det nå er snakk om den olympiske turneringen og ikke initialene til Olympique Lyonnais, Nécibs klubb.) i 2012 uttalte hun seg endelig om sammenligningene: «Zidane er en rollemodell for meg. Han var alltid spilleren jeg likte best å se på. Sammenligningen kom ofte da jeg begynte å spille, men nå hører jeg det sjeldnere. Men jeg ville ikke sagt at jeg er lei av det.»
Men hun har av og til prøvd å grave ned sammenligningen noen centimeter: «Å bli sammenlignet med Zidane er veldig fint, men jeg tror ikke det kan skade meg for jeg har hørt det siden jeg var liten. Det gjør meg alltid stolt, men som jeg alltid sier; jeg tror ikke du kan sammenligne noen med ham. Han er unik.»
I 2006 forlot hun Clairefontaine for å prøve lykken i en reell klubb og valget falt noe overraskende på Montpellier. Muligens den mest spesielle klubben i Frankrike, som eies av en eksentrisk sitatmaskin i Louis Nicollin og støttes av Frankrikes galeste komiker, Remi Gaillard. Men forargelsen var stor for Nécib da hun måtte dra til butikken på hjørnet for å kjøpe nye flyttebokser, kun ét år etter at hun ankom den vakre byen. Året var 2007 og og Lyons herrelag var i sin mest suksessfulle periode noensinne. De skulle begynne på 2007/2008-sesongen, da de skulle vinne sitt sjuende og siste seriegull. Alle sju kom på rad.
Suksessen smittet over på kvinnesiden, som også kunne begynne å bygge opp et godt lag, men med plast-ur og støvler selvfølgelig i forhold til herrelagets Rolex-er og Armani-sko. Budsjettering i fotballklubber går alltid i herrenes favør. Men de fikk nok penger til å plukke opp den foregående sesongens sensasjon: 19 år gamle Louisa Nécib. Med 11 mål på 20 kamper og åpenbare evner til å zlatanere (svensk ord for å dominere), var hun en åpenbar forsterkning. For er det én ting som mangler i kvinnefotballen så er det flere dominerende playmakere og egoer, som skal ha ballen veldig mye og diktere spillet. Nécib hadde evnen til å dominere kampen totalt og styre spillet med jernhånd, votter eller vanter, for så å være hyggelig som en knupp så fort kampen var over.
Med seg på flyttelasset hadde Nécib en medalje fra cupfinalen. Den vant de 3-0 på straffer. Mot Lyon.
Som forventet har Nécib tatt kontroll over Lyon, som Andrea Pirlo i Juventus, og hjalp blant annet laget til Champions League-finalen i 2009/2010-sesongen, som de tapte 7-6 på straffer etter at Nécib hadde blitt byttet ut. Nécib ble byttet ut før ekstraomgangene i kampen som Turbine Potsdam vant. Men før finalen, lenge før finalen, kunne ting ha endret seg på helt annet vis enn det faktisk gjorde. Ja, faktisk er det nesten overraskende hvordan ting har skjedd. Louisa vant både cup og liga første sesongen, men da sommeren kom skjedde det ting.
Et tilbud kom fra Amerika. Som vanlig med fotball og USA var det et tilbud som var ganske uforståelig for europeere. Ligaen skulle kjøpe Nécib og så låne/gi bort Nécib til Washington Freedom. Men Lyon-president Jean-Michel Aulas ville ikke gi slipp på Nécib og klarte til slutt å overbevise hun om å bli. I den neste sesongen vant Lyon sin tredje strake ligatittel og Louisa ble kåret til Den Nasjonale Unionen for Profesjonelle Fotballspillere´s Årets Kvinnelige Spiller.
Sesongen 2009/2010 byttet Nécib til draktnummer 10 på grunn av UEFA-regler og hjalp laget til nok en ligatittel. Sesongen 2010/2011 var veldig bra og Nécib scoret 14 mål. Laget kom seg til Champions League-finalen igjen og denne gangen slo de Turbine Potsdam. Louisa ble byttet ut etter 55 minutt, men Lyon vant 2-0 og kunne feire sin første CL-tittel på lite fasjonable Craven Cottage ved siden av Themsen. Og det er fortsatt et triumfkort jentene kan dra fram når det diskuteres fotball mellom damene og herrelagene i Lyon. Gutta har bare en semifinale.
Etter 2011/2012-sesongen gikk kontrakten ut, og rivalene PSG var interesserte, men Nécib signerte ny fireårskontrakt to uker ut i juli. I 2013 fikk hun norddamen Ada Hegerberg som lagvenninne. I 2012 vant de Champions League igjen.
Nécib har spilt på det som er av franske landslag så lenge hun har vært tilgjengelig og har landskamper for U17, U19, U20 og A-laget. Bruno Bini, som ble hovedtrener for kvinnelandslaget samtidig som Nécib ble klar for Lyon, har bare gode ting å si om Louisa: «Louisa er en spiller det er få av. Det hun gjør finner du ikke engang i manualen til en perfekt fotballspiller. Hun er en artist. Solen skinner når hun berører ballen. Hun får laget til å skinne.»
Selv om hun har spilt ving i Binis 4-3-3-system har hun strålt. Som Laurent Dubois, en professor fra universitetet i Michigan, sa etter en kamp mot Canada i VM 2011: «Nécibs spill i går var smooth, silkemykt, teknisk fantastisk og vakkert å se på». Eller som en dame på Twitter kommenterte: «Nå vet vi hvorfor herrelaget til Frankrike ikke viste noe klasse, samarbeid eller magi i fjor (i VM 2010). Damelaget har stukket av med alt. #Imponerende.»
I et intervju med en algerisk journalist ble hun spurt om hun angret på å at hun valgte å spille for Frankrike og ikke Algerie, hvor hennes foreldre kom fra. Svaret hennes var magisk perfekt: «Vet du, hjertet mitt er stort nok til å elske to land: Frankrike og Algerie…. Når jeg spiller for Frankrike er det ingen tvil om at hjertet mitt fortsatt er algerisk.»
Hun har deltatt i VM før og hun skal nesten garantert være med til Canada for å spille VM i sommer, med mindre noe uventet skjer. Sist gang hun var med gadd de ellers uinteresserte franske mediene å nevne at «Nécib var svært involvert i at Frankrike i det hele tatt kom til semifinalen.». Der brast drømmen den gangen. Som Zidane dro Louisa laget gjennom turneringen, men klarte ikke ta de det siste stykket. Men hvem vet? Kanskje 2015 er året der Frankrike vinner VM og «Den Kvinnelige Zidane» tar et nytt steg i å rettferdiggjøre sammenligningene med Frankrikes kanskje største idrettspersonlighet gjennom tidene?
Og som hun sier: «Jeg elsker vakker fotball. Det er et verktøy for å ha det gøy på banen. Og hvis man ikke har det gøy på banen klarer man ikke spille bra.»
Og få har det mer gøy enn Louisa Nécib.
Kilder:
http://www.fifa.com/womensolympic/news/newsid=1578093/
http://www.goodreads.com/author_blog_posts/1635647-louisa-necib-algeria-and-the-redemption-of-french-football
http://en.wikipedia.org/wiki/Louisa_N%C3%A9cib
Louisa Necib – Google bildesøk
http://www.foxsports.com/foxsoccer/championsleague/story/lyon-2-0-frankfurt-womens-champions-league-final-051712
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
