Den Store Stadiondrømmen
En odyssé om stadioner
I enhver fotballklubb, liten eller stor, god eller dårlig, suksessrik eller pokaltørst, har man et fotballstadion. Det er selve grunnstenen i klubben. Uten stadion, ingen fotballkamper. De finnes i store og små varianter. Men et stadion skal være et idrettsanlegg. Aller helst med en tribune eller to. For ellers er det liksom bare en bane. Det har ikke noe å si om man har flomlys, det vil fortsatt se mer ut som en bane fra treningsanlegget enn et skikkelig fotballstadion.
Skal man være noe i fotballverdenen må man ha et flott stadion. Det er elementært kjære Sherlock. Og det finnes ikke helt noe lignende som begeistringen en føler når favorittlaget lanserer planer for nytt stadion eller en utbyggelse av det gamle. Om laget er Paderborn, Colo Colo eller Jeonbuk. Eller kanskje en større klubb som Atlético, Bayer Leverkusen eller Liverpool. Om stadion har 5.000, 30.000, 40.000, 50.000 eller 65.000 seter fra før betyr ikke noe. Det skal bli bedre, større, mer moderne. Forandring fryder. Og aller mest når det gjelder stadion.
Det er selvfølgelig viktig å beholde den gode gamle atmosfæren, men at atmosfæren skal utvides og dekke til 10-15 000 nye personer er vel ikke galt tenkt?
Nå er ikke alle like stadiongale som meg, men jeg håper noen er det. For i mitt liv er stadionnyheter noe av det største som kan komme fra nettavisene. Ingenting skaper sommerfugler i hodet som stadionplaner. Ikke alle nyheter er like fine selvfølgelig. At Liverpool skal utvide stadion er interessant, men gjør meg også en smule bekymret. At Manchester United ikke gidder å utvide Old Trafford til en 100 000 seters stadion irriterer meg litt, hvor enn urealistisk det er. For et 100 000 stadion i Europa er nødvendig å få, i mitt hode. Noen må slå den barrieren. Hvor er ambisjonene? Barcelonas Camp Nou er det nærmeste man kommer med sine 99 000 seter, men der har man bare tak på litt av stadion, så det er nesten litt juks.
Faktisk er det største fotballstadionet i verden i det landet der enn minst forventer det. Innimellom militærparader og photoshooter til merkelige bildeserier, fant Kim Jong-il og Kim Jong-un tid til å bygge noe storslått, som ikke hadde politiske eller militære hensikter. Stadionet med det merkelige navnet Rungrado 1. mai Stadion har en kapasitet på vanvittige 150 000 plasser. Med seter! Det er neste like mye som det berømte Maracana hadde plass til uten seter. Etter oppgradering til forrige VM ble Maracanã oppgradert og den har nå 78 000 seter. Så spørs det selvfølgelig om du vil ta sjansen på å reise til Nord-Korea for å se et heller tamt landslag spille på et stadion som er rundt 20 ganger for stort for et lag av deres kvalitet.
Og stadionene er forskjellig. De kan være trange og intime, store og med stygge løpebaner som fjerner litt av stemningen. De kan være med eller uten tak, kanskje litt tak, kanskje overtrekkbart tak. De kan være bygget i 1909, som Manchester Uniteds Old Trafford, eller nettopp blitt ferdig som Athletic Bilbaos Nuevo (nye) San Mames.
De kan være like små som Eibar´s Ipurua Municipal Stadion (5 250 seter) eller like store som Yuva Bharati Krirangan (Salt Lake) stadion i Kolkata, India med sine 120 000 seter.
Og det skjer stadig nye utbyggelser. Og i ny og ne kommer det helt nye stadioner også. I 2012 ble følgende stadioner bygd:
BBVA Compass Stadium (Houston Dynamo, 22 000 seter)
Stade Pierre Mauroy (Lille, 50 000 seter)
Stade Océane (Le Havre, 25 000 seter)
Stadion Narodowy w Warszawie (Polens landslag, 58 000 seter)
I 2011 ble det åpnet 11 stadioner, spesielt mange i Øst-Europa siden Ukraina og Polen forberedte seg til å arrangere EM. 2011 var blant annet året da Juventus åpnet sitt nye Juventus Stadion, som sørget for at man ble kvitt den heslige løpebanen som ødela for intimiteten på Stadio delle Alpi. Med 67 000 seter skulle en jo tro at stadionet var et glimrende stadion for en storklubb som Juventus, men det viste seg å ikke stemme. Den elendige utsikten ødela opplevelsen for fansen og derfor var det gjennomsnittlig bare rundt 20 000 mennesker på kampene. Da det ble kunngjort at et nytt stadion skulle bygges førte det til forundring og spenthet. Juventus valgte å bygge et stadion med bare 40 000 seter, kun halvparten av det konkurrentene Milan og Inter har plass til på sin delte stadion San Siro/Giuseppe Meazza. Det var noe jeg forundret meg over. Manglende stadionambisjoner er et irritasjonmoment i min verden. Men Juventus fikk i det minste en flott stadion, som de hadde råd til og ble dermed første klubb i Italia til å eie sin egen stadion.
I Italia har det senere blitt lansert noen optimistiske planer om nye stadioner, men ingenting helt konkret har skjedd. Dermed vil ha man fortsatt måtte holde ut med stadioner som San Siro, Atleti Azzurri d´Italia og Genoa/Sampdoria sin nydelige Stadio Luigi Ferraris eller «Lyshuset».
I England står det også stille. West Ham venter på å flytte inn på Olympia Stadion i London. Der vil det være plass til 54 000 tilskuere, en fin økning på 19 000 seter fra de 35 000 på Bolelyn Ground (Upton Park). Per 07.03.2015 kl 16.42 er det nøyaktig 527 dager, 7 timer, 17 minutter og 56 sekunder til stadion åpner.
I Spania har de to storklubbene Atlético Madrid og Valencia begynt å bygge nye stadioner. Atléticos nye stadion skal gi de en bedre europeisk dimensjon enn enkle Vicente Calderón, som mangler tak på 3 av de 4 sidene av stadion (om det kan sies om et stadion som har form som Promoval Ci-logoen, en mislykket ellipse).
Stadionet har en så lenge navnet Nuevo Estadio Atlético Madrid og vil ha en kapasitet på 70 000. En fin økning på 15 000 fra det 55 000 seters store Vicente Calderón. Men enda viktigere: det nye stadionet vil tilby bedre service med restaurant og liknende i tillegg til at man selvfølgelig har tak over tribunene.
Valencia sin nye stadion har blitt oppkalt etter det gamle og kalles Nuevo Mestalla. Mestalla har, i likhet med Vicente Calderón, 55 000 seter, men Valencia har nøyd seg med å bygge et nytt stadion med 65 000 seter. Det virker også fornuftig for en klubb som har hatt store problemer med byggingen av stadion så langt. Faktisk begynte man å bygge for 8 år siden, i 2007, men arbeidet har blitt stoppet mange ganger på grunn av pengeproblemer. Da finanskrisen kom gikk Valencia fra å være en klubb med grei økonomi til å tynges ned av gjelden den hadde påført seg. Spillere som Juan Mata, David Villa og David Villa måtte selges, men det hjalp lite. Imens sto Nuevo Mestalla som en moderne ruin utenfor sentrum av Valencia.
Ikke før milliardæren Peter Lim tok over klubben i juni i fjor (selv om det var noen komplikasjoner om eierskapet i ettertid) kunne man begynne å tenke på å gjenoppta byggingen. Da var det 4 år siden stadionet egentlig skulle vært ferdig. Han omstrukturerte gjelden og sikret noen nye gode spillere til klubben i løpet av overgangsvinduet. Spesielt fra Benfica og med god hjelp av superagenten Jorge Mendes. I år har Valencia imponert stort etter den skuffende 8. plassen i fjor. Den nye treneren Nuno Espírito Santo var et overraskende valg til managerstolen, men har vært glimrende så langt og ført laget til en 4. plass, 1 poeng bak Atlético Madrid. Klubben virker nå endelig klar til å fullføre byggingen av Nuevo Mestalla. Man håper man blir ferdig før 100-årsjubileet i 2019.
Peter Lim skal forøvrig ha kjøpt seg inn i Salford City også, senere på året.
I Nederland og Belgia er man fornøyd med mellomstore stadioner og i Portugal fikk både de største og de minste lagene nye stadioner i forbindelse med EM i 2004. De er som følger:
Estádio da Luz (Benfica, 65 000 seter)
Estádio do Dragão (Porto, nesten 51 000 seter)
Estádio José Alvalade (Sporting Lisboa, 50 000 seter)
Estádio Municipal de Braga (Braga, 30 000 seter)
Estádio do Bessa (Boavista, 28 000 seter)
Estádio Dr. Magalhães Pessoa (U.D Leiria, 29 900 seter)
Estádio Algarve (SC Farense og Louletano DC, 30 002 seter)
Estádio Cidade de Coimbra (Académica, 29 000 seter)
I Øst-Europa har man virkelig satt spadene i gang og Polen, Ukraina, Romania og Russland har allerede åpnet noen stadioner og flere vil komme. Polen og Ukraina bygde og oppgraderte flere stadioner til EM i 2012 og i samme setning kan det nevnes at man naturligvis også jobbet iherdig i Brasil for å fullføre stadionene vi fikk nyte forrige sommer (selv om det var på hengende håret at de ble ferdig).
Men der Portugals stadioner er i overkant store for en såpass svak og lite folkerik nasjon som Portugal, hvor de to knøttsmå klubbene Farense og Louletano har fått det mektige Estádio Algarve som stadion, er det en nasjon som har utmerket seg med en utmerket plan for viderebruk av stadioner etter store mesterskap. Det er ikke Polen og Ukraina, for det er for tidlig å si noe om hvor godt stadionene der brukes i ettertid. I tillegg, for den observante, så er Polen og Ukraina to land, ikke ett som jeg ville fram til. Riktig svar er naturligvis Tyskland, kjempers fødeland, men mest av alt systematikkens hjemland.
Bundesliga har ikke bare det største antall gjennomsnittlig besøkende på tribunene, de har også noen av de fineste tribunene i Europa. Og som en enhet er det ingen som kan måle seg med Bundesliga når det kommer til stadioner. Der Premier League har små og utdaterte stadioner som Selhurst Park og The Hawthorns har lag på tilsvarende nivå i Tyskland Coface Arena (Mainz, 34 000 seter, åpnet 2011) og SGL Arena (Augsburg, 30 660 seter, åpnet 2009). Uten å gjøre en grundig sjekk er jeg tilbøyelig til å påstå at Tyskland er det i landet i Europa som har flest nye stadioner (bygget etter 2000). Av hensyn til denne hypotese lister jeg opp samtlige stadioner i 1. Bundesliga sesongen 2014/15 (satt opp etter ligatabellen):
Plassering, stadionnavn, (lag, kapasitet, åpnet)
1. Allianz Arena (Bayern München, 71 000 seter, åpnet 2005)
2. Volkswagen Arena (Wolfsburg, 30 000, åpnet 2002)
3. Borussia-Park (Borussia Mönchengladbach, 54 000, åpnet 2004)
4. Veltins Arena (Schalke, 61 000, åpnet 2001)
5. SGL Arena (Augsburg, 30 660 seter, åpnet 2009)
6. BayArena (Bayer Leverkusen, 30 000, åpnet 1958, senere modernisert flere ganger, sist i 2007)
7. Wirsol Rhein-Neckar-Arena (Hoffenheim, 30 000, åpnet 2009)
8. Weserstadion (Werder Bremen, 42 500, åpnet 1909, modernisert sist i 2011)
9. Commerzbank-Arena (Eintracht Frankfurt, 51 500, åpnet 2005)
10. Signal Iduna Park (Borussia Dortmund, 80 720, åpnet til VM 1974, endret navn fra fra Westfalenstadion i 2005)
11. HDI Arena (Hannover, 49 000, 1954, modernisert voldsomt i 2005)
12. Coface Arena (Mainz, 34 000 seter, åpnet 2011)
13. RheinEnergie Stadion (Köln, 50 000, 2004)
14. Olympiastadion (Hertha Berlin, 74 000 seter, 1936, totalmodernisert i 2004)
15. Imtech Arena (Hamburg, 57 000, åpnet 2000)
16. Benteler-Arena (Paderborn, 15 000, åpnet 2008)
17. Schwarzwald-Stadion (Freiburg, 24 000, 1954, vurderer å flytte til ny stadion)
18. Mercedes-Benz Arena (Stuttgart, 60 000, 1933, sist jobbet på i 2011)
Som en kan se er de fleste stadionene nye eller svært moderniserte i forbindelse med VM i 2006. Tyskland gjør som vanlig et prakteksempel ut av seg og viser vei til alle nasjoner som trenger en plan for viderebruk av VM-/EM-stadioner.
Og som siste del av denne tilsynelatende evigvarende artikkelen vil jeg tillate meg å fortelle om hva som har gjort meg til dette stadionhungrige monsteret jeg nå virker å være:
Et ikke ukjent spill kalt Football Manager, versjon 2014, et typisk italiensk økonomisk nonchalant rotelag kalt Parma og en uventet, men utrolig deilig melding i år 2023. Meldingen fortalte om at et nytt stadion skulle bygges for å erstatte den dårlige, lille og leide Ennio Tardini. Fra 23 000 seter hadde Ennio Tardini blitt utvidet til 28 000 etter hvert som suksessen kom, men nå hadde ikke stadionet mer potensiale. Styret kunngjorde stolt at et nytt 40 000 stadion skulle bygges og at det skulle få det lite kreative navnet Parma Stadion. Varmekabler og tak skulle man også ha.
En tåre falt fra kinnet til en rørt nordmann, som hadde tatt over klubben 10 år tidligere, etter en mellomsvak sesong med en annen norsk manager, med nesten samme navn. Den andre manageren gikk videre til Bastia, noe som endte forferdelig, gikk så til Racing Lens og førte de til opprykk, hentet inn noen billige og talentfulle spillere som skulle danne grunnstammen da laget etter flere år som topplag endelig vant seriegull i 2026, nesten tiår etter at nevnte manager forlot klubben til fordel for Everton. Til tross for ganske gode kjøp var oppholdet i Everton også en katastrofe og manageren ble sparket. Lengselen etter Lens vokste jo lenger tid som gikk, men det var ikke lenger noen mulighet for retur. En dårlig jobb i AZ Alkmaar ble neste stopp, en jobb så kjedelig at manageren gav opp og trakk seg tilbake i forholdsvis ung alder, noe som bringer oss tilbake til manager nummer 2 (eller 1 alt ettersom).
1. juli 2024 ble Parma Stadion åpnet og etter en fire timer lang tale av manageren ble båndet kuttet før nevnte manager kollapset av utmattelse. På tribunen satt 40 000 oppspilte mennesker og småspiste ost og skinke fra en Parmalat-kiosk inne på stadion. Men enda var man ikke ferdig med feiringen.
Etter rundt 2-3 måneder med festing og overdrikking av milkshake ble manageren rammet av et anfall av sinnslidelse og ramlet inn på styrerommet. Ruset på milkshake spurte han de fremsatte om ikke man skulle bygge stadion enda litt større. Da disse styremedlemmene sa ja, ble rusen enda verre og man vurderte å sende manager på avvenning med innlagt strikkekurs.
Men man måtte vente en sesong før man kunne begynne å bygge igjen. Nye pokaler kom til det nye store pokalskapet i klubbens nye museum. Da sommeren kom begynte byggearbeidene igjen og 13 måneder senere rommet stadion plutselig 56 000 seter. En smule skuffende var det at maks 33 000 kunne nyte målfestene i sesongen som var, der Parma kruset inn med 3, 4, 5 og 6 mål i stort sett samtlige hjemmekamper, endte sesongen med 1 tap og tok over Il Grande Torinos rekord for mål i en sesong med 133. Den gamle rekorden var 125.
8. juli 2026 var utbyggelsen fullført, men etter bare 2 dager avbrøt manageren et styremøte for å spørre om to små ting. Managerens forespørsler ble godkjent og ungdomsfasilitetene blir endelig gjort noe med. Den andre og langt viktigere nyheten var at styret vil bygge ut stadion med ytterlige 7 000 seter slik at kapasiteten når fine 63 000 seter.
Det var denne rekken av nyheter som førte til at min interesse for fotballstadioner ble slått på til de grader og har stått på og durt i bakhodet de siste tre-fire ukene. Derfor, til slutt, vil jeg prøve å strukturere noen av tankene mine om hvordan denne ukjente «skyen» av en 63 000 seters fotballstadion ville vært i den virkelige verden:
De to langsidene ville ha plass til 20 000 mennesker hver. Med mulighet for å fordele ytterlige 10 000 seter på de to tribunene ved en senere anledning.
De fire hjørnene ville ha plass til 5 000 seter hver, noe som til sammen blir 20 000 seter. Dette fører stadionkapasiteten opp til 60 000 seter.
Langsiden lengst unna ville i første omgang bare bestått av en høy vegg, som fører helt opp til taket. Muligens enkelte betongelementer, men ingen ferdige tribuner. Reklameskilt ville vært satt opp, muligens også for å forskjønne denne delen av stadion. Det er elementært at stadion ikke må se for uferdig ut eller se ut som en byggeplass.
Langsiden der man i mine brune øyne ser ut over stadion fra, består av en tribune med 3 000 seter og en enorm glassvegg. Glassveggen skal være del av et stort, men kompakt hotellkompleks som skal integreres i stadionet. Det skal inneholde flere etasjer som alle har en losje med store vindu ut mot stadiongresset. Dette er en ide jeg fikk fra det nyåpnede Hotel Football utenfor Old Trafford. Hotellet skal (om mulig) romme de 3 000 personene som står på tribunen utenfor. Dette fordi jeg anslår at man maks får besøk av rundt 3 000 supportere fra utlandet på hver hjemmekamp. Derfor, utifra kapasiteten på 63 000 seter, vil de øvrige 60 000 supporterene være fra Parma eller områdene rundt. Dette krever billige billettpriser og en lojal supportergruppe.
Det skal sies at om jeg hadde fått bygge stadionet med ganske frie tøyler ville det antakeligvis vært enda større eller det hadde begynt på 63 000 seter og deretter blitt utbygd. Et annet fint alternativ ville vært å ha en korttribune på den ubrukte delen som rommer 5 000-7 000 og deretter bygd et nytt dekk oppå det første etter noen år.
Videre utbyggelser fra dette grunnlaget vil høyst sannsynlig vært 15 000-20 000 seter på den ubrukte korttribunen, over 2 eller 3 dekk og 2 000 nye seter på den andre korttribunen (slik at den hadde hatt 5 000 seter totalt). En siste utbyggelse kunne muligens vært å sette en liten tribune med 2 000 seter på toppen av hotellet, men det er litt spekulativt på høyden. Om alle disse utbyggelsene blir gjort vil stadionkapasiteten øke til minst 82 000 seter. I tillegg kan man som nevnt utvide med ytterlige 10 000 seter på de to langsidene, noe som vil ført kapasiteten opp til 92 000. I mine øyne en perfekt plan for et stadion.
Når det kommer til beliggenheten er jeg usikker på om jeg ville hatt stadion i et tettbygd, urbant strøk eller på et større og parkaktig område. Førstnevnte gir mindre muligheter, men reduserer kostnaden for både fans og klubb når det kommer til transport til og fra stadion. Det problemet får du med alternativ nr 2, men da kan du for eksempel lage fotballbaner til fansen, en slags park og større restauranter rundt stadion.
Slik er min stadiondrøm. Jeg håper denne lange fortellingen har gitt deg noen interessante ideer. For hvem vet? Kanskje er du mannen til å realisere drømmen til fansen? Jeg håper i hvert fall det!
Kilder:
http://www.theguardian.com/football/gallery/2013/dec/10/worlds-10-largest-football-stadiums-gallery
http://no.wikipedia.org/wiki/Juventus_Stadium
http://www.olympicstadium.whufc.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_football_stadiums_in_Germany
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
