Da Uruguay og Argentina møttes til tidenes første VM-finale, var stemningen før kampen betent. Dommeren krevde flere sikkerhetstiltak før han sa seg villig til å dømme kampen.
Kun fire europeiske lag var blant de 13 lagene som deltok i det første verdensmesterskap i Uruguay i 1930. Blant søramerikanske lag var turneringen derimot populær: Hele sju lag fra vertskontinentet stilte til start.
Det var dermed ikke overraskende at to søramerikanske lag møttes i finalen. Både Argentina (mot USA) og Uruguay (mot Jugoslavia) vant sine semifinaler 6-1. Dermed var erkerivalene klare for VM-finalen.
Allerede to år tidligere hadde lagene møttes i OL-finalen. Etter at den første kampen endte 1-1, måtte lagene møttes igjen tre dager senere. Denne gangen vant Uruguay 2-1, og ble olympiske mestre. Kampene ble spilt i Nederland, noe som sørget for en vesentlig mer avslappet atmosfære enn to år senere.
Dommeren krevde sikkerhetstiltak
Før VM-finalen 30. juli 1930 reiste mellom 10 000 og 15 000 argentinere fra Buenos Aires til Montevideo for å se kampen. Mange supportere skal ha ropt «victoria o muerte» (seier eller død) i gatene til den uruguayske hovedstaden. Selv om avsparket var satt til klokka 14.15, åpnet stadionet allerede klokka 8 på morgenen. Likevel rakk mange tilskuere ikke fram til stadionet: De mange reisende sørget for en overfylt havn i Montevideo.
De involverte på banen fikk smake på den opphetede stemningen. Argentineren Luis Monti, som fire år senere skulle vinne VM med Italia, fikk en drapstrussel, men bestemte seg likevel for å spille finalen.
Les også: Klepp har signert albansk landslagsspiller
Den belgiske dommeren John Langenus, som var linjedommer i den første OL-finalekampen i 1928, var mer forsiktig. Han innvilget først noen timer før kampen å dømme oppgjøret, og knyttet tydelige betingelser rundt innvilgelsen.
Langenus krevde at alle 68 346 tilskuere skulle sjekkes for våpen før de kom inn i arenaen. Dette viste seg å være en lur avgjørelse: 1600 pistoler ble funnet og lagt igjen ved inngangene.
I tillegg krevde Langenus at en båt skulle være klar i havnen en time etter avspark, i tilfelle han var nødt til å fort rømme fra den uruguayske hovedstaden. Kravet ble imøtekommet, men båten viste seg heldigvis å være unødvendig.
Seks mål i finalen
Den belgiske dommeren prøvde alt han kunne for å holde seg fullstendig nøytral. På denne tida fantes ingen offisiell ball, og begge lag tok med hver sin ball. Lagene ble imidlertid ikke enige om hvilken ball som skulle brukes, og Langenus bestemte at den argentinske ballen skulle brukes i førsteomgangen, mens den uruguayske ballen skulle brukes etter pausen.
Med sin egen ball startet Argentina kampen best og skapte noen tidlige muligheter. Etter en overgang var det likevel uruguayske Pablo Dorado som scoret finalens første mål. Carlos Peucelle og Guillermo Stabile snudde kampen før pausen.
Les også: Lillestrøm-keeper klar for tysk fotball
Etter pausen – og med lagets egen ball – våknet Uruguay. Pedro Cea, Santos Iriarte og Hector Castro sørget for at Uruguay vant kampen 4-2 og ble historiens første verdensmester. Mens den neste dagen ble erklært en nasjonal helligdag i Uruguay, resulterte finaletapet i opptøyer i Argentina. En folkemengde samlet seg i Buenos Aires’ gater og kastet stein mot Uruguays konsulat.
Dommeren Langenus kunne dra fra stadion uten problemer. Han dømte senere i VM 1934 og 1938, og jobbet senere som journalist og forfatter.
Fotball diskuterer du i vår Facebook-gruppe: Vi som elsker fotball
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
