Serie A er tilbake med gjenopprettet spenning etter en av de mest livlige somrer på mange mange år.
Her presenteres de 20 lagene i tre deler.
Vi starter med de som skal kjempe for å fornye sin Serie A-kontrakt og med andre som risikerer å synke i bunnstriden med noen dårlige resultater.
Etterpå kommer lagene som kan forvente en rolig sesong og, hvorfor ikke, drømme om Europa-League plass hvis større lag sliter.
Det beste spares til sist, med klubber som spiller minst for Champions League plass eller for Scudetto.
Hvem rykker ned og hvem må vente til våren for å trekke et lettelsens sukk?
20. CROTONE
Debuten i Serie A kan bli et kortvarig mareritt for fjorårets Serie B-outsider.
Et fortjent, men overraskende, opprykk fører ofte til et raskt og ubehagelig nedrykk, hvis laget ikke får gode forsterkninger som holder det nye nivået.
+ Begeistringen er stor, og markedet har, hittil, ikke ødelagt lagets ryggrad.
– Toppscorer Budimir forsvant og stallen er rett og slett uegnet for toppfotball, med tidligere Parma-spiller Palladino som Crotones beste spiller og den eneste med betydelig Serie A-rutine.
19. PESCARA
Delfino er tilbake i Serie A etter den katastrofale 2013-sesong, men de har ikke lært mye av denne. Startelleveren er fortsatt rik på ungdom og håp, men fattig i erfaring og “vekt”. Noen profiler (Benali, Cristante, Verre og Manaj) er likevel veldig lovende og kan briljere under de rette omstendighetene.
+ Serie A-veteranene Bizzarri i mål og Campagnaro i forsvar balanserer en ellers ung og urutinerte gjeng.
– Midtbane og angrep krever desperat en leder. Spissduoen Caprari-Manaj ser fryktelig svak ut, og alternativer, til og med på markedet, er ikke bedre.
18. PALERMO
Zamparini var på sitt verste i fjor med tidenes mest tragikomiske karusell av trenere. Stallen er til og med svakere i år, altså er det lov å forvente enda mer kaos etter et tap eller to.
+ I øyeblikket er andre lags svakhet Palermos største (og eneste) styrke.
– Stallen mangler kvalitet og erfaring. Spillere kan virkelig grue seg til en gjentagelse av forrige sesong, som kan ende med nedrykk. For ingen, på papiret, kan ta laget i hånden og avverge katastrofen som Sorrentino og Gilardino gjorde i fjor.
17. CAGLIARI
Klubben fra Sardinia kom rask tilbake fra Serie B og de vil sikkert etablere seg igjen i øverste divisjon.
Trener Rastelli er debutant og dette kan gjøre ting litt mer kompliserte. Stallen har en god balanse mellom gamle ringrever og yngre profiler.
+ Storari, EM-mester Bruno Alves, Padoin og Borriello er ren luksus for et nyopprykket lag og kan godt være nok til å knuse rivalene i nedre halvdel av tabellen.
– Kan de ovennevnde veteranene prestere like bra gjennom en hel, hektist, sesong? Laget som rykket ned for to år siden kan vel sammenligne med dette (og mange spillere er fortsatt der).
16. SAMPDORIA
Klubben gikk gjennom en forferdelig vårsesong og en gradvis oppløsning, både teknisk og mentalt. I sommer har Samp solgt mye (med profitt), men kjøpt lite (og sjelden bedre). Sjefen Massimo Ferrero er jo en fargerik skikkelse, men, som en gammel vismann én gang sa, det går ikke an å prate seg til å vinne en fotballkamp…
+ Trener Giampaolo har gode taktiske ferdigheter og er vant til å jobbe nær tabellbunnen. Muriel og Quagliarella kan, teoretisk sett, garantere 25-30 mål.
– Det tar bare noen dårlige resultater til å bedrøve spillere og supportere. Altfor mange spøsmålstegn ved spillere og styret hjelper ikke å tenke positivt.
15. CHIEVO
Chievo er litt som sokker til jul: kjedelig, men praktisk. Glem store overganger eller dristige taktiske prosjekter… Samme gamle for Maran sitt lag, med minimale endringer. Og dette er ofte oppskriften på en nokså komfortabel og trygg sesong.
+ Stabilitet er en uvurderlig 12. mann, og Chievo sitt motto er “if it ain’t broken, don’t fix it!”
– Midtstopperne er ikke lynraske og stallen mangler en to-sifrer-spiss. Inglese og Meggiorini jobber hardt, men er knapt bekjente måljegere. Legenden Pellissier blir ikke yngre.
14. UDINESE
Fra Europa-cup til bunnstrid: dette kan skje når styret henter inn dusinvis av mindre kjente, eller helt ukjente, spillere hvert overgangsvindu for å finne en ny Alexis Sanchez.
Det sies at Pozzo sine speidere ikke bommer på markedet to år på rad, men troppen ser uanselig ut og alternativer til en bare grei startellever er få og enda mindre glamorøse. 19-åring Penaranda er den eneste signeringen som vekker litt interesse.
+ Det er nesten en bragd å prestere like dårlig som i fjor, derfor er en forbedring garantert. Uten Di Natale er hierarki i angrep endelig klart.
– Med 15 poeng på 19 kamper var Udinese seriens verste lag i 2016. Litt risikabelt å stille til ny sesong med bare marginale justeringer.
13. EMPOLI
Småklubben fra Toscana storspilte i høst, men avsluttet i dalende form. Midtbanen skal trolig savne to profiler som Paredes og Zielinski. Gilardino er et stort navn i angrep, men også farlig og urovekkende konkurrent til lokalhelten Maccarone.
+ Ny trener, men gammelt spillesystem og relativt lavt press. Gilardino og Big Mac kan bidra med mange mål.
– Saponara er nå den eneste som kan skape sjanser: dessverre er han også ustabil og fraværende. Fjorårets gode sesong er et tveegget sverd, for lykken kan fort snu hvis laget ikke er fokusert.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
