Fotballsesongen er nesten over rundt Europa og det er tiden da klubbene presenterer de nye draktene for det kommende året.
Leverandørene må balansere innovasjon, marketing med tradisjon. Ganske ofte har noen dristige design fått uforventet ros men enda oftere har supporterne til et eller at annet lag mottatt draktene med forakt og til og med hat.
Nytt er ikke alltid best
Chelsea har fått et ganske interessant motiv, inspirert av Stamford Bridge stadion, på sine nye hjemmetrøyer. Juryen er fortsatt ute men 2019-20 modell skal knapt gå ubemerket uansett.
Flertallet har derimot allerede fordømt Juventus’ nye. Adidas har kommet opp med et todelt mønster som erstatter de ikoniske vertikale stripene. Til ingens overraskelse har reaksjonene vært både sterke og negative.
Nike har neppe klart seg bedre med Barcelona og Inter. ’Sjakkbrettet’ for Messi og co. fortsetter en slags kontra-tradisjon som startet med horisontale stripene, Celtic-style, i 2015 og med en del eksperimentale bortedrakter.
Inter skal også få noe usedvanlig: nemlig diagonale striper. Det er hittil uvisst om de skal dominere drakten eller bare være bakgrunnen for sponsor på brystet. Likevel har supporterne uttrykket misnøye om idéen. Også fordi Nike har belemret Inter med en del diskutable modeller i de siste åra. Ujevne striper, pinnstriper på en helsvart drakt, en neongrønn-lysblå bortetrøye som liknet en Sprite-kanne…
Manglende kreativitet
Slike iøynefallende og uortodokse kreasjoner er likevel unntaket som bekrefter en trist regel. De fleste draktene er bare generiske maler med klubblogo og sponsorene trykket på.
Til og med verdens topplag får ganske kjedelige katalogdrakter med minimal tilpasning og ’karakter’. Hvis det er greit at ingen tør å fjolle med Real Madrids rene hvitt (det er bare detaljenes farger som endres) får man beundre om, f.eks., Nike burde anstrengt seg litt mer for å lage Man Citys modell istedet for å satse på et ordinært templat.
Det blir enda verre for bortedrakter og for alt som gjelder mindre klubber og ligaer. Der er det nesten garantert at supporterne kommer til å betale opp til 1000 kroner for en trøye som stort sett er den samme man kan bestille til et amatørlag for rundt 250 kroner.
Gammel uvane…
Selvsagt er dette ikke en nyhet. Leverandørene har alltid gjenbrukt et par design for å betjene de fleste kundene. Mange klubber og landslag har blitt ’drakt-tvillinger’ gjennom årene, også når mønstret var ganske unikt. Tenk på Arsenal og Norge i 1992-1994, eller på hvor mange liknende drakter vi så i VM94 eller 98.
Forresten er det viktig å huske hvor forskjellig markedet var i tidlig 90-tallet. Fotballdraktene var først og fremst profesjonelt utstyr. Supporterne kunne av og til kjøpe dem i store sportsbutikker eller bestille dem fra postkataloger, men offisiell merchandise var langt fra en etablert multimillionær og global business.
… nytt marked
Nå for tiden har derimot fansene i den hele vide verden sjansen til å shoppe på nettet ikke bare for storklubbenes drakter men for nemlig hvilke som helst lag de ønsker.
Sponsoravtalene med toppklubbene er derfor verdt uhyre beløp (Barcelona får 1,5 milliarder per år) og draktene er en ufattelig viktig promoteringsmiddel alle fotballag vil ta fordel av.
Under slike omstendigheter blir det litt forbløffende å merke at Nike, Adidas og Puma (de tre ledende produsentene) foretrekker en temmelig lat policy også for sine toppkunder. Populære klubber som Barcelona, Real Madrid, Manchester United, Bayern osv skal uansett selge masse varer for de har en sterk brand verdens rundt. Det spiller nesten ingen rolle hvor flotte, stygge eller banale de nye draktene er.
Bortkastede intekter
Likevel er det udiskutabelt at en minneverdig design vil vekke oppmerksomhet også blant nøytrale og uengasjerte fans som vanligvis ikke bruker penger på supporterutstyr.
Supportere og samlere som er etter alle trøyer til en spesifikk klubb vil nødvendigvis hente dem alle, men skal kanskje vente til sesongsluttsalget eller kjøpe brukt senere. De mindre ’seriøse’ vil derimot gjerne hoppe over en kjedelig oppgradering av fjorårets modell de allerede eier. På den andre siden noe litt mer fengende kan lett overbevise flere til å åpne lommeboka med en gang.
Det dreier seg jo om millioner i potensiale salg Adidas og andre går glipp av. Alt de trenger er lite grann omtanke og kreativitet. Istedet ser det ut at de bare lager et par halvhjertede maler hvert år for fotballfansene er dumme og skal kjøpe dem likevel…
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
