Veigar Pall Gunnarson sin overgang til Vålerenga kunne vært hvilken som helst overgang i Tippeligaen mellom to norske klubber. Slik skulle det ikke gå. Det endte med rettsak i Asker og Bærum tingrett. Hvorfor ble en fotball overgang trukket inn i norsk rettsvesen?, og hvorfor skrives det fortsatt om Gunnarson/Stengel saken i norske medier? Her følger et intervju med Josimar; fotballtidskriftet som nylig ga ut et spesialnummer med tittelen «De Frikjente». Gjennom 180 sider går de grundig til verks for å avdekke hva som egentlig skjedde da Gunnarson ble solgt til Vålerenga.
Er Gunnarsson/Stengel saken et av flere symptom på at noe er alvorlig galt i øverste nivå i norsk fotball?
Ja, og det som er det mest alvorlige, etter vår oppfatning, er at NFF-ledelsen til stadighet feier seriøse problemstillinger under teppet, og frikjenner seg selv på syltynt grunnlag. Dette har vi sett i forbindelse med Stengel/Gunnarsson-saken, Lynx-rapporten, granskningen av Yngve Hallén etter påstandene om svarte penger i Sogndal, i granskningen av Jim Solbakken og så videre.
Hvor overrasket var dere over at tingretten i Asker og Bærum kom frem til en konklusjon så lang i fra det påtalenemda i fotballforbundet tidligere hadde konkludert med?
Politiet og statsadvokaten kom fram til det samme som påtalenemnda i NFF. Men for å sitere professor Petter Gottschalk ved BI, en ekspert i økonomisk kriminalitet: «Dette var et A-lag mot et B-lag. Aktoratet stilte med en generalist, mens de tiltalte stilte med forsvarere i toppklassen.» Mye av forklaringen på at de tiltalte ble frikjent ligger nok her.
Truls Haakonsen (sportsdirektør i Vålerenga) ble sparket av klubbstyret selv om han ble frifunnet sammen med de tre andre tiltalte i Tingretten. En som fortsatt sitter i som stilling som sportsdirektør i Stabæk er Inge Andre Olsen. Hva er dine tanker rundt det?
Det er et valg Stabæk har tatt og det må de stå for. Sånn det var i 2011 var Stabæk og Vålerenga organisert med forskjellige kommandolinjer. De var begge organisert etter «dualmodellen» – men i motsetning til Vålerenga, var det ikke motstridende interesser i Stabæk mellom klubb og AS. Det var i det hele tatt de samme menneskene på alle sider av bordet i Stabæk og ikke to fløyer. I Stabæk har disse personene lang fartstid i ledelsen. I Vålerenga har det vært mye større gjennomtrekk. Vålerenga som klubb ble heller ikke siktet eller tiltalt, bare Truls Haakonsen aleine.
Josimar har vært kritisk til riksmedias dekning og oppfatning av overgangsfasen. Spesielt VG og Knut Espen Sveegarden får passet sitt påskrevet i deres siste nummer. Hvorfor det?
Journalistikken er avhengig av troverdighet og etterrettlighet. VG skrev at de hadde hatt tilgang til dokumenter, men serverte feilinformasjon. Svegaarden refererte i kommentarartikkelen direkte til opsjonsavtalen.
«Videreselges Stengel fra Vålerenga innen 31. desember 2014 skal Stabæk ha 50 prosent av overgangssummen, minus de fire millionene opsjonsavtalen kostet Vålerenga», skrev Svegaarden. Dette stemmer ikke. I opsjonsavtalen står det at Stabæk har rett på 50 prosent av salgsgevinsten ved videresalg, «fratrukket opsjonsbeløpet, men ikke opsjonspremien [på fire millioner kroner]».
Og videre skrev han:
«Hvis VIF benytter seg av sin forkjøpsrett, trekkes de fire millionene for opsjonen fra beløpet.»
Dette er direkte feil. I opsjonsavtalen står det helt motsatt – opsjonspremien er tapt uansett hva som skjer. Det var et engangsbeløp.
Enten sier Svegaarden at han har lest dokumentene uten at han faktisk har gjort det og bare gjengir det Stabæk ønsker at han skal skrive.
Eller så har han lest dem og gjengir dem bevisst feil.
To hittil ikke publiserte intervjuer fra tv2 av agent Jim Solbakken bekrefter deres teori om at overgangen til Gunnarsson/Stengel var konstruert for å senke prisen på islendingen og øke verdien til Stengel kunstig høy. Hva er dine tanker om at tv2 valgte å ikke publisere intervjuene med Solbakken? Er du overbevist om at Tingretten hadde kommet frem til en annen konklusjon hvis de hadde hatt tilgang på nevnte intervjuer?
«Stabæk selde Veigar Páll Gunnarsson til Vålerenga for spottpris for å unngå å dele pengane med en fransk klubb. På kjøpet fekk VIF ein 15-åring til fire millionar. Guten og foreldra visste ingenting», sa TV 2s nyhetsanker Arill Rise på 18.30-nyhetene 12. oktober 2011. Allerede de første sekundene saken var ute, konkluderte TV 2 med at dette var svindel. Det ville de neppe ha gjort uten at de hadde hatt Jim Solbakkens innrømmelse i bakhånd. Solbakken-intervjuene førte til at TV 2 kunne gå knallhardt ut, og også at de kunne holde et høyt trykk framover. Motivasjonen for ikke å bruke dette materialet, kjenner bare TV 2. I våre øyne er det en merkelig avgjørelse. Jurister vi har vært i kontakt med er ikke i tvil om at dette ville hatt stor innvirkning på saken i tingretten. Der sa Jim Solbakken helt motsatt av det han hadde sagt til TV 2 – og Solbakkens vitneforklaring er tillagt stor vekt i dommen. Solbakkens vitneforklaring underbygger de tiltaltes forklaringer.
Har du tro på at dokumentasjonen dere i Josimar nå har lagt frem vil få noen konsekvenser for de involverte i saken? For eks. når Stabæks krav om erstatning for tapte sponsorinntekter kommer opp i retten i slutten av april?
Vi vet at flere innenfor politi- og påtalemyndigheter leser vår dokumentar med iver. Så får vi se hva slags konsekvenser dokumentaren vår kan få.
Hva vil du si til de som mener at Josimar har valgt å ha en oppfatning om saken/ensidig dekning og at det å gi ut et spesialnummer på 180 sider er på grensen til det konspirasjonsteoretikere bedriver med?
Alle de direkte involverte aktørene har fått mulighet til å komme til ordet. Alle har takket nei eller unnlatt å svare på våre henvendelser. Dette er ikke noen «ensidig» framstilling – det vi har gjort gjennomgående er å bruke aktørenes egne uttalelser. Dem har vi kontekstualisert, vi har satt motstridende uttalelser ved siden av hverandre og påpekt logiske brister – alt ved hjelp av kontrakter og avtaler og deres egne uttalelser i interne eposter, sms-er, i politiavhør, til media og under rettssaken.
Bakgrunnen for dokumentaren var et ønske om å se på saken som satte i gang granskningen som førte til Lynx-rapporten. Etter hvert som vi fikk tak i mer og mer materiale utviklet saken seg i omfang. Med så mye dokumentasjon som vi til slutt satt med, kunne vi gi hele bildet av sakskomplekset og gi leserne et unikt innblikk i kulturen i norsk toppfotball – det måtte naturlig nok ta mye plass. Til slutt ble det 180 sider.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
