El Pipita avgjør toppkampen mot Roma. Like spennende og jevn som alle ønsket, men til slutt forutsigbar og ikke akkurat en stor reklame for god fotball…
I typisk Juve-Roma tradisjon, åpner hjemmelaget best og gjestene virker nervøse. De Rossi får det gule allerede etter 12 minutter og advarselen påvirker hans bidrag i Higuains mål litt senere.
Spissen går i duell med Romas kaptein som gjør myk motstand og blir bokstavelig talt overkjørt. Higuain danser forbi Manolas og klinker til med venstre foten. Stolpe-inn og Juve leder.
Omgangen fortsetter med mer kvantitet enn kvalitet: dommeren følger kampens strøm og blåser sjelden på tøffe dueller.
Som vanlig trekker Juve seg tilbake og tillater Roma litt mer ballbesittelse. Likevel er det bare Nainggolan og Dzeko som prøver å skape noe. Gerson på høyre kant, i stedet for Salah, er usynlig og Perotti på venstre er like ueffektiv. I midten er De Rossi og den omdiskuterte Strootman (som anket på karantene etter derbyet og ble frikjent) mer opptatte med å krangle enn med å bygge spillet.
Dermed får Roma sin beste sjanse på corner, men Manolas’ skudd er blokkert.
Etter pausen blir det mer av det samme. Juve sitter tilbake, venter Roma i sin tredjedel og kontrer når de får en mulighet. Det skjer i 70. minutt, men Szczesny er fenomenal på Sturaro og holder sine inn i kamp. Like bra gjør Rugani og Chiellini da de hindrer en feilvendt Manolas på en corner.
Sturaro kriger seg til en annen storsjanse men den polske keeperen redder igjen.
Romas press på tapen er kaotisk og får bare til noen hjørnesparker som Juventus midtstopper, pluss en gigantisk Mandzukic, forsvare uten store vansker.
I siste liten somler Cuadrado bort alene i boksen men det spiller ingen rolle for tre poeng er i lomma.
Seriemesterne lever farlig
Juventus vinner og øker forspranget på 7 poeng.
Oppgjøret kan tolkes som et katt og mus lek, en typisk storlag-seier, men det er diskutabelt om Juve egentlig har full kontroll på slike kamper eller det er bare en kalkulert risiko Allegri liker å ta.
Vi har jo sett det samme skjedde, men verre resultater, i noen Mesterligakamper, da Juve tilsynelatende bestemte seg for lav tempo og kontrollert spill. Ofte fikk de tilbakeslag og ikke klarte å snu kampen, men i Serie A er det nesten garantert å fungere, for Juve er vel overlegne til og med når de kjører på 70%.
Roma og den stygge andungens kompleks
Gamle og dårlige vaner hindrer Roma også: kampen mot Juve føles alltid som en slags «vi mot dem» definitiv affære som har større rekkevidde og konsekvenser enn 3 poeng eller fotball. Det er revansje mot «systemet», Den lille mannens sjanse mot «The Man». Og det er lett å skjønne hvor negativt og giftig slike holdninger er på spillerne.
Roma har ikke spilt før timen passerte: det var bare knuffing og sparking (på ballen eller på beina) og tilfeldige involveringer.
Spalletti har prøvd å finne på noe rart men det har vel ikke vært en god idé og det var sent da han rettet formasjon og spillestil.
Roma er sannsynligvis nødt til å nøye seg med sølv igjen og mindreverdighetskompleks (og «forfølgelsesvanvidd») skal knapt bli bedre etter et år til uten gull.
Spalletti gjentar refrenget om arbeidsvilje og styrke, men påstår også at skader og dårlig form var grunn for nederlaget. Unnskyldninger som ikke holder, for Juventus selv ikke var skadefri.
Allegri er like konservativ: han nyter seieren men også finner noe negativt han kan bruke for å holde motivasjoner høy i garderoben.
Szczesny, som er vant til engelsk fotball og til en mer ærlig feedback, forklarer forskjellen mellom Roma og Juve:
«De var ikke bedre enn oss på det tekniske, men mentalt er de mye tøffere enn vi er – sa keeperen til Sky Italia – Vi må spille som menn, ikke som gutter. Det koster meg å innrømme dette, men Juve har en vinnende mentalitet vi ikke har ennå og det er noe som må jobbes hårdt på».
90 minutter, fem (eller flere) seriegull oppsummerte i ett eneste ord.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
