Snart sparkes den nest øverste divisjonen i England i gang årets sesong. Regn med mange scoringer, snåle resultater og favoritter som svikter etter noter. The Championship er en liga det er vanskelig å tippe utfallet av, men jeg skal likevel gjøre et forsøk.
Bunnstriden
Det er hevet over enhver tvil at Blackpool kommer til å kjempe i bunnen denne sesongen. Hvis ikke har manager Jose Riga gjort en av tidenes prestasjoner i denne serien. Blackpool starta sommeren med åtte spillere. Nå er de oppe i 16. Til og med en keeper. Det skal sies at det er noen spennende signeringer de har gjort. Jacob Mellis og Peter Clarke er solide Championship-spillere, Juan Cubero gjorde fire innhopp for Costa Rica i VM og Tomasz Cywka har flere gode sesonger bak seg i ligaen. I tillegg har de David Perkins og Steve Davies som holder nivået. Likevel, det tar tid å spille inn et helt nytt lag. Et lag som på langt nær er på plass, kun ei uke før seriestart. Alt annet enn en katastrofal åpning vil være en overraskelse og en sånn åpning er vanskelig å komme tilbake fra.
Forrige sesong overlevde Birmingham med et nødskrik. Etter fem strake tap, klarte laget uavgjort i siste kamp og holdt plassen takket være målforskjellen. Det reddet sannsynligvis også jobben til manager Lee Clark, som ikke har klart å følge opp den gode prestasjonen han gjorde med Huddersfield. På overgangsmarkedet har flere dyre spillere forsvunnet. Spesielt Nikola Zigic har kostet klubben utrolig mye. Han fikk i alle fall betalt tilbake litt gjennom en scoring i siste serierunde. Et slag i baugen er at den dyktige vingen Chris Burke ikke skrev ny kontrakt og forsvant til Forest. I tillegg var flere av de spillerne som presterte best forrige sesong kun på lån. Når man ser på de som har kommet inn er det solide spillere, men lite som tilsier at de skal løfte laget nevneverdig. Dermed blir det ikke noe problem å spå en ny tøff sesong for de blå fra Birmingham.
Det er alltid vanskelig å vurdere de nyopprykka laga, men Rotherham framstår som de svakeste av de tre nykommerne. De får neppe noen nye fans heller med gapkjeften Steve Evans som manager, selv om de spiller en ganske offensiv fotball. Samtidig eksponerer de seg bakover og det kan fort bli lagets bane denne sesongen. Forsvaret er imidlertid forsterket med Kirk Broadfoot, Frazer Richardson og Richard Wood. De har også fått en ny keeper på plass i Scott Loach. Faktisk har Rotherham henta inn et helt nytt lag. Det kan virke som de har gått for kvantitet foran kvalitet. For nye lag er det viktig med en god start. Rotherham kommer nok til å kjempe i bunnen hele sesongen.
Charltons belgiske eier har hentet inn en belgisk manager, uten nevneverdig suksess å vise til. Bob Peeters skal få det tøft denne sesongen. Spesielt med tanke på at laget har mistet noen viktige brikker fra forrige sesong. Stortalentet Diego Poyet er borte. Det samme er førstekeeper Ben Hamer. Det mest brukte stopperparet fra forrige sesong, Dervite og Wood, har også forlatt klubben. Nytt stopperpar kan fort bli duoen Andre Bikey og Tal Ben Haim, ikke akkurat tillitvekkende. Franck Moussa og Johann Berg Gudmundsson er imidlertid spennende kjøp. Det samme er den iranske spissen Reza, som imponerte under VM. Ellers ser troppen særdeles tynn ut.
Jeg sitter med følelsen av at Huddersfield er et lag på vei nedover. Manager Mark Robins har ikke vært særlig aktiv på overgangsmarkedet så langt. Bortsett fra kaptein Peter Clarke, så er det heller ingen av særlig verdi som har forsvunnet. Ting som taler for Huddersfield er en solid keeper i Alex Smithies. I tillegg bør Robins krysse fingrene for at spissene Nahki Wells og James Vaughan holder seg skadefrie. Sistnevnte begynte forrige sesong fantastisk, men som så ofte før i karrieren satte en skade en effektiv stopper for formen. Troppen er stor og ganske jevn, så de skal ha god dekning på de fleste plasser. Det største spørsmålstegnet er manager Robins.
Det så ut som at Brentfords opprykksmuligheter skulle få seg et solid skudd baugen da Uwe Rösler forsvant til Wigan i desember forrige sesong. Sportsdirektør Mark Warburton takket nei til å følge etter sin manager og tok eller over ansvaret i Brentford. Han bygget videre på det solide fundamentet som tyskeren hadde lagt og avslutta sesongen på en imponerende måte. Brentford blir et spennende bekjentskap med spillere som Jonathan Douglas, Alan Judge, Harlee Dean og Adam Forshaw. Spesielt de to sistnevnte har vi sett holder et godt nivå allerede. Det største spørsmålet for Brentford er hvem som skal score målene. Toppscorer Clayton Donaldson har forsvunnet til Birmingham, mens lånet til Marcelo Trotta ikke er forlenga. Uten en ny spiss på plass kan det fort bli nedrykk for de nyopprykka.
Stuart Gray har gjort en helt grei jobb med Sheffield Wednesday siden han tok over i desember 2013. Problemet er at det er lite framgang å spore i laget. Nå har de kvitta seg med førstelagsspillerne Reda Johnson, Jermaine Johnson og Miguel Llera. Bortsett fra Sam Hutchinson er ikke forsterkningene spesielt interessante. Tom Lees er også en ok spiller. På keeperplassen er de imidlertid godt besatt med både Keiran Westwood og Chris Kirkland. To jevngode keepere, som på sitt beste kan avgjøre kamper. Framover på banen ser veldig tynt ut. Gode spisslån forrige sesong, spesielt Connor Wickham, sørget for nok scoringer til en trygg plass. De må finne på noe tilsvarende på overgangsmarkedet også denne sesongen.
Leeds har virkelig tatt over som kaosklubb nummer en i The Championship. Nå er den eksentriske eieren Massimo Cellino på plass. Han har allerede sørget for sesongens rareste manageransettelse med Dave Hockaday, en mann som kun har erfaring fra lavere nivå. Uten suksess. Det spekuleres imidlertid i at det faktisk er Cellino som styrer laget. Det blir uansett interessant å se hva Leeds finner på denne sesongen. Troppen ser ikke så verst ut. Spesielt midtbanen med Luke Murphy og Alex Mowatt er bra. De er dog nødt til å erstatte Ross McCormack med noe bedre enn Steve Morison. Så får vi ser hvordan disse Serie B-spillerne som er henta inn klarer seg. Hvis kaoset fortsetter skal fansen være fornøyd om laget holder plassen.
Midtsjiktet
Bournemouth er et ganske sjarmerende lag som imponerte forrige sesong med en 10. plass som nyopprykka lag. Nå kommer den vanskelige andresesongen. Den blir ikke noe lettere av at laget har solgt toppscorer og stjerne Lewis Grabban. Yann Kermorgant ble hentet inn i vinter og kan ta på seg litt av ansvaret, men det er nysigneringa Callum Wilson som tar på seg Grabban-rollen. Tung bør å bære for en spiller som kun har en god sesong bak seg i League One. Det kommer nok til å bli en tyngre sesong for Bournemouth, men med Eddie Howe bak spakene skal de nok kunne styre til en trygg plass.
Det har skjedd store forandringer i Brighton denne sommeren. Klubbens tre beste spillere, Tomasz Kuszczak, Matt Upson og Leonardo Ulloa, har forlatt klubben. Det har også manager Oscar Garcia. Dermed blir det vanskelig å følge opp fjorårets sjetteplass og play-off. Aaron Hughes er en rutinert stopper, men noen hakk unna Upson. Chris O’Grady er en av få spillere hos Barnsley som kan gå fra sesongen med hevet hode, men også det er et steg ned i kvalitet. David Stockdale er en god keeper og kan potensielt bli like viktig som polakken. På managersida har Sami Hyypia tatt over. Det betyr fra en spillende stil, som Brighton har satsa på de siste åra, til hurtig kontringsfotball. Det tar tid å omstille såpass.
Middlesbrough har en ganske spennende tropp, hvor det største spørsmålstegnet er manager Aitor Karanka. Etter tre år som assistenten til Jose Mourinho bør imidlertid den tidligere Real Madrid-spilleren ha lært et par triks. Og han stabiliserte Middlesbrough forrige sesong da han tok over for Mowbray. Med Jonathan Woodgate og Kenneth Omeruo er det nok ikke mange lag i divisjonen som kan konkurrere med kvaliteten på stopperplass. Jeg veldig spent på hva de spanske kjøpene Emilio Nsue og Kike kan finne på. Hvis sistnevnte slår til kan dette blir en god sesong for Middlesbrough. Hvis han ikke slår til er Boro svært tynne på topp.
Bolton var en av forrige sesongs store skuffelser. Tidvis var de gode spillemessig, men klarte ikke å avgjøre kamper til sin fordel. Tilsynelatende er Jermaine Beckford hovedspiss denne sesongen, i så fall har ikke manager Dougie Freedman adressert det største problemet. De har også mista Zat Knight, men han er greit erstattet med Dorian Dervite. Man kan påstå, med rette, at flere av nøkkelspillerne leverte under pari forrige sesong. Spørsmålet er om disse er mer motiverte denne sesongen. Følelsen er at Bolton vil være mer stabile, men at de fortsatt vil kave på midten av tabellen.
Wolverhampton er tilbake der de hører hjemme. I The Championship. Med Kenny Jackett, en bunnsolid manager, ved roret cruiset de relativt ubekymra gjennom League One forrige sesong. Siden de har beholdt laget intakt kommer de nok til å styre elegant unna nedrykksstriden denne sesongen. Solide spillere bakerst og på midtbanen er supplert med midtbanespiller Tommy Rowe og kantspiller Rajiv van La Parra. Førstnevnte holder beviselig Championship-klasse, mens nederlenderen har vært ålreit i Heerenveen. Leverer stjernespillerne Bakary Sako og Nouha Dicko kan det bli en artig sesong for ulvene.
Millwall har balansert på stupet av nedrykk de siste to sesongene. Forrige sesong så de fortapt ut, men så ble Ian Holloway ansatt. Etter åtte ubeseirete kamper på slutten av sesongen kloret løvene til seg en 19. plass. Den prestasjonen kommer de til å bygge videre på denne sesongen. Bakover på banen ser de trygge ut med David Forde, en av divisjonens beste keepere bakerst. I tillegg har de henta den høyreiste og imponerende stopperen Byron Webster fra Yeovil. Midtbanen består hovedsakelig av hardtarbeidende spillere, men mangler kreativitet. Angrepet ser også tynt ut, men med Holloways offensive tankegang vil nok sjansene komme uansett. Millwall har i alle fall en manager som veit hva divisjonen dreier seg om.
Pila til Ipswich har bare pekt en vei siden Mick McCarthy ble ansatt som manager, men nå har de nok stabilisert seg. De har en meget god sentrallinje der stopperparet og spissparet framstår som de store styrkene. Det skal bli interessant å se hvor mange mål David McGoldrick kan tegne seg for, hvis han er skadefri hele sesongen. Utfordringa er at stjerna og venstrebackservitøren Aaron Cresswell er solgt. Jonathan Parr er en grei erstatter i den defensive jobben, men han kommer neppe til å bidra med et tosifra antall målgivende. McCarthy legger opp til en primitiv, men effektiv fotball. At den skal føre Ipswich inn i toppstriden er imidlertid tvilsomt.
Kampen om opprykk
Den største grunnen til at Reading skal lykkes denne sesongen sitter på managerbenken og heter Nigel Adkins. Til tross for at fjorårets 7. plass var skuffende har de nok i større grad fått satt spillestilen nå. Dessverre har de mista målgarantist Adam Le Fondre, så større ansvar hviler på skuldrene til Pavel Pogrebnyak. En ny spiss og en ny stopper hadde vært greit å få inn, men det er mye gode spillere i Reading. Hvis Jem Karacan endelig får lov til å gå en sesong skadefri kan han dominere divisjonen. Et forsvar bestående av Chris Gunter, Alex Pearce og Jordan Obita er veldig spennende.
Watford har nytt godt av å være eid av Pozzo-familien. Etter at man fikk restriksjoner på hentet klubben likeså godt elleve spillere fra Udinese og Granada, de andre klubbene med samme eiere, gratis. Kvalme greier. Denne sesongen låner de inn et helt nytt spisspar fra Udinese i Matej Vydra og Odion Ighalo, to spillere med alle forutsetninger for å herje i The Championship. Vydra har allerede gjort det en gang. Fra før har de også tanksen Troy Deeney. De har mistet noen førstelagsspillere, men alle er erstatta. Det skal bli spennende å se Heurelho Gomes mellom stengene. Spørsmålet er om Giuseppe Sannino er rett mann som manager. Har imponerte i alle fall ingen etter at han tok over for Zola i desember i fjor. Troppen skal i alle fall være god nok for en topplassering.
Nottingham Forest er en annen klubb med en sterk tropp, men med et spørsmålstegn rundt manageren. Stuart Pearce skal igjen inn i manesjen, og denne gangen i klubben hvor han er folkehelt. Det pleier sjelden å slå positivt ut. Forest så lenge ut til å klare minst play-off forrige sesong, men skader og en stadig mer paranoid Billy Davies satte en stopper for det. En eksentrisk eier blir også en utfordring og allerede nå begynner det å bli gnisninger etter at stjernespillerne Karl Darlow og Jamaal Lascelles ble solgt uten Pearces samtykke. De blir imidlertid lånt tilbake ut sesongen. Forest har ikke mista noen av verdi, bortsett fra Gonzalo Jara, men han er behørig erstatta av Michael Mancienne. Matty Fryatt, Danny Fox og Chris Burke er også tilsynelatende gode kjøp. Minst play-off bør være målet.
Blackburn avslutta sesongen med 12 strake uten tap forrige sesong. Synd at halvparten var uavgjort, ellers så kunne de gamle PL-mesterne fort ha sikra seg play-off. Gary Bowyer har bygget opp sakte, men sikkert. Og nå begynner laget å sitte. I tillegg er det stabilitet rundt klubben. Januarkjøpene Craig Conway og Rudy Gestede var mildt sagt inspirerte. Gestede og Jordan Rhodes er et av divisjonens beste spisspar. Tom Cairney var også et røverkjøp. Spørsmålstegnet er forsvaret. Spesielt midtforsvaret der det trengs en ny spiller. Troppen
er i utgangspunktet god nok til å kjempe i toppen, men litt for tynn enkelte plasser. Skader på nøkkelspillere kan dermed ødelegge mye. For første gang på lenge er det optimisme blant Rovers-fansen.
Fulham har mista/kvitta seg med et helt lag denne sommeren. Flere av dem var viktige spillere fra sentrallinja. Det de imidlertid har gjort er å beholde Felix Magath, som har måtte tåle kritikk. Spesielt fra Brede Hangeland. Det likevel en god tropp Fulham kan mønstre, med rikelig internasjonal erfaring. Konstantin Mitroglou har vært en flopp, men bør være god nok for The Championship. Sammen med rekordkjøpet Ross McCormack på topp bør det sørge for mange mål. Rutinerte folk som Scott Parker, Maarten Stekelenburg og Bryan Ruiz bør dominere. Dan Burn i midtforsvaret er veldig god og kanskje det evige talentet Ryan Tunnicliffe endelig har funnet rett nivå. «Den nye Rosicky» Thomas Eisfeld er også et interessant kjøp. Troppen er god, men vi får se om Magaths gammeldagse metoder fortsatt fungerer.
Ingen kan påstå at ansettelsen av Ole Gunnar Solskjær var en suksess for Cardiff. Etter en rekke bomkjøp og dårlige taktiske vurderinger førte han dem rett ned igjen. Nå har han uttalt at det for første gang er hans lag som kommer på banen denne sesongen, og dermed blir fallhøyden enorm. Alt annet enn direkte opprykk vil være en skandale. Stjernespiller Steven Caulker har forsvunnet, det samme har Fraizer Richardson og sannsynligvis Gary Medel, men det ser ut til at de får beholde David Marshall. Noe av problemet forrige sesong var at de ikke scoret mål på sjansene sine. Både Kiko Macheda og Adam Le Fondre er gode foran mål. I tillegg framstår hodesterke Javi Guerra som en god signering. Cardiff kan også vise et to av divisjonens mest spennende kanter i Craig Noone og Mats Møller Dæhli. Forsvaret og den sentrale midtbanen må strammes opp og få mer struktur.
Wigan startet forrige sesong elendig, men i begynnelsen av desember var det slutt for manager Owen Coyle. Uwe Rösler ble ansatt og startet snuoperasjonen nærmest momentant. Han førte laget til play-off og semifinale i FA-cupen. Med Rösler som manager hele sesongen kan det fort bli enda bedre denne sesongen. Troppen har få svakheter, men mangler målscorer. Lagets to toppscorere Jordi Gomez og Nick Powell er begge borte, men håpet er at laget nå har spisser som skal score i Oriol Riera og Martyn Waghorn. Wigan stiller med et rutinert lag, hvor flere spillere er i sin beste alder. Dermed ligger alt til rette for at laget skal rykke opp denne sesongen.
Hvis Steve McClaren hadde vært manager hele sesongen ville nok Derby ha sikret seg direkte opprykk forrige sesong. De spilte underholdende og god fotball under den tidligere England-sjefen. Tilsynelatende kommer de også til å beholde alle stjernene fra forrige sesong. Toppscorer Chris Martin, divisjonens beste midtbanespiller Craig Bryson og stortalentet Will Hughes. I tillegg har de sikra seg George Thorne permanent, som også er viktig. Denne sesongen kan vi kanskje også vente flere mål av Jamie Ward og Johnny Russell. Førsteelleveren til Derby holder høy kvalitet, men bredden, spesielt i forsvar kan bli et problem. Målet til Derby er nok likevel direkte opprykk, noe som absolutt er innenfor rekkevidde.
Norwich var en av de store skuffelsene forrige sesong i Premier League. De investerte heftig i å etablere seg trygt i Premier League, men det ble en kamp om å overleve. En kamp de tilslutt tapte. Neil Adams, som tok over midlertidig på slutten av sesongen, fikk noe overraskende fortsette. Og klubben har vist liten vilje til å selge spillere til Premier League. Den eneste som er forsvunnet er Robert Snodgrass. Etter kjøpene av Lewis Grabban og Kyle Lafferty er det sikkert at minst en spiss vil forsvinne også. Leroy Fer blir nok også tøff å beholde. Likevel framstår Norwich-troppen som den beste i The Championship, og det er soleklart at laget skal rett opp igjen. Spørsmålet er om Adams er rett mann for jobben. Han skal imidlertid gjøre mye feil for å ikke nå det målet.
Tabelltips:
1. Norwich
2. Derby
—
3. Wigan
4. Cardiff
5. Fulham
6. Blackburn
—
7. Nottingham Forest
8. Watford
9. Reading
10. Ipswich
11. Millwall
12. Wolverhampton
13. Bolton
14. Middlesbrough
15. Brighton
16. Bournemouth
17. Leeds
18. Sheffield Wednesday
19. Brentford
20. Huddersfield
21. Charlton
—
22. Rotherham
23. Birmingham
24. Blackpool
Takk til kjegla i vårt forum for dette bidraget. Hva tenker du om kjegla sine betraktninger? Diskuter videre i forumet.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
