Forskjell mellom en grei midttabell sesong og en europeisk drøm har blitt mindre og mindre i Serie A.
Kandidatene er ikke mange likevel, for fjerdeplass skal vinne en plass i Mesterliga kvalikken. Inter og Milan har vist muskler allerede, altså er det er bare 6. posisjon som virkelig står i spill for «de andre».
Og kanskje 7. også, avhengig av hvem vinner Cupen. Men det er vel altfor tidlig til å spekulere.
Én av dem (eller to) skal spille Europa League fotball neste sommer. Hvem skal få æret? Og da prøve å ryke ut så snart som mulig for å fokusere seg på serien (og for å kvalifisere seg igjen for Europa League, i en endeløs loop)?
10. SASSUOLO
Det korte, men moro, eventyret i Europa League påvirket prestasjoner i serien på et ganske negativt vis. I tillegg ble Domenico Berardi skadet tidlig og comebacken tok lengre enn forventet.
Det positive var at en del unge profiler fikk verdifull spilletid i Serie A uten stor presse på dem.
Startelleve er nesten uendret, med Falcinelli som erstatter Defrel i spissrolle. En ny kvalifikasjon i Europa ser usannsynlig ut, for rivalene har forsterket seg masse.
Ny trener Christian Bucchi spiller 4-3-3 som Di Francesco, men med mer ballbesittelse, taktisk fleksibilitet og defensiv fokus.
↑ Kontinuitet kan vinne noen kamper tidlig i sesong. Stallen har ungdom og klasse.
↓ Bucchi er nybegynner i Serie A og hierarkiet er ikke helt klar i mange roller, for alternativer er mange (nesten altfor mange for en klubb som Sassuolo) og klasseforskjell er ofte ikke så markant.
♦ Indreløpere Sensi og Mazzitelli (fra Roma-akademi) hadde gode innsatser i fjor som rotasjonspillere, men i år kan de ta steget fram og ’stjele’ en fast plass i laget.
9. FIORENTINA
Supporterne var irriterte i fjor da familie Della Valle ikke var aggressive og ambisiøse nok på overgangsmarkedet. Resultatene antydet at, for én gangs skyld, var tilhengeres kritikk rimelig.
Det har gått fra vondt til verre i sommer, for de få stjernene har blitt solgt og erstatningene ser ikke like gode eller modne nok for å kjempe om EL-plass.
Stefano Pioli hadde en tøff 2017 også, med noen vanskelige måneder i Inter. Fiorentina skal neppe være bare blåbær heller, for miljøet er frustrert allerede før sesongens første ballspark.
Taktisk sett, Pioli sin 4-2-3-1 passer stallen bra, men kvalitet er varierende i mange posisjoner.
↑ Veretout, Eysseric og noen andre (kanskje til og med Zekhnini) er interessante, og fotball-direktør Corvino har øye for relativt ukjente talenter.
Pioli er forresten en god trener, mye bedre enn han var i Inter (hvor alle som ikke heter José Mourinho har floppet).
↓ Stallen er tynn og hvis et par av de nye blir bomkjøp kan det bli stygt ganske fort, for andrevalg holder ikke nivå.
♦ Federico Chiesa imponerte alle i sin debutsesong, men viste også forståelige mangler. Nå er han nesten den eneste talent og, selv om han er bare 20, det er på tide å bli en ekte leder.
8. ATALANTA
Atalanta var en liten Leicester i 2016-17 med en vidunderlig sesong og en vanvittig fjerdeplass.
Fotballhistorien lærer at slike lagene sjelden gjentar miraklet og ’året etterpå’ er ofte komplisert og til slutt skuffende.
Europa League-kamper hver annen torsdag og en helt annerledes treningplan er ikke bagatell, spesielt for spillere som ikke er vant til dette.
Atalanta har klart å beholde nesten alle (bare Conti og Kessié forsvant) men det spørs om hvor mange skal finne gullformen igjen.
Gasperini sin 3-4-3 har i tillegg ikke aldri fungert bra etter en usedvanlig imponerende debut. Alle skal altså kjempe mot ’sophomore slump’, dvs andresesong-krise.
↑ Humøret er på topp og alle har lyst til å bevise det ikke var bare flaks i fjor.
↓ En tett kampprogram er den tøffere fienden. Det er også tvilsomt at helten Papu Gomez skal storspille hele sesongen igjen. I så fall er dekning i spissrollen ganske svak med Petagna og dansken Cornelius som ikke er toppscorere.
♦ Midtstopper Mattia Caldara, 1994-modell, skapte sensasjon og skal til Juventus neste sommer, men i år bør han fortsette å styre forsvaret.
I angrep, hvor Gasperini skal rotere enda mer enn han vanligvis gjør, ta en titt på Orsolini.
7. LAZIO
Fjorårets andre outsider, Lazio er i samme båt som Atalanta. Mange kan ha én god sesong, få kan etablere seg nær tabelltopp for godt.
Seieren i Supercoppa mot ugjenkjennelige Juventus bør ikke villede: Lazio er ikke i stand til å utfordre for fjerdeplassen og Mesterliga-kvalikken, desto mindre med en Europa League kampanje de må ta alvorlig.
Stallen trenger mer dybde: forsvaret er fortsatt svak og skadeplaget, alternativer på midtbane er så som så og Immobile er den eneste i angrep med internasjonal rutine. Ikke nok for å spille hver tre-fire dager utover høsten.
Simone Inzaghi var en hyggelig oppdagelse i fjor. 3-5-2 eller 4-3-3 er Lazio solide og ubehagelige å spille i mot.
↑ Ciro Immobile har funnet seg selv igjen og Inzaghi sin fotball passer han godt. Lucas Leiva er en grei regista.
↓ Felipe Anderson har ikke utviklet seg som han skulle og Balde Keita vil borte. Altså har Lazio null alternativer i angrep. Forsvaret er, som sagt, upålitelig på alle sett og vis.
♦ Sergej Milinkovic-Savic (22) imponerte som atypisk tier i fjor og han har sjansen til å bli en toppspiller i sin rolle hvis han kan holde formen og fokus.
6. TORINO
Forrige sesong var litt skuffende, men den kan fungere bra som forarbeid for noe større i år.
Sommerens kupp er å beholde Belotti, og det ser nå mulig ut. Eks-Lyon midtstopper N’Koulou øker kvalitet i en stabil lagoppstilling. I tillegg kan Torino ta fordel av rivalenes europeiske ’distraksjoner’.
Sinisa Mihajlovic fortsetter med 4-2-3-1 hvor Belotti er den eneste terminalen, men kantene er like giftige. Bakover er formasjon mindre overbevisende i kvalitet og kvantitet men fortsatt brukbar.
↑ ’Il Gallo’ Belotti kan garantere +15 mål og en god antall poeng, uten å hindre teamspill. Torino er en av de få lag som kan ha en toppscorer OG spille god fotball som en enhet.
↓ Kantene Ljajic og nykommer Berenguer gir ikke garanti for kontante prestasjoner. Alternativer i midtforsvar er langt fra det nødvendige nivået.
♦ Spansk ving Alex Berenguer, 22, kan spille overalt på venstre side. Han har kanskje mindre kvalitet enn Ljajic og Falque, men han kan gi laget mer balanse i begge spillefaser.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
