I 90-tallet, da Serie A var på sitt aller beste, hadde vi «De Sju Søstrene», sju klubber med (ganske) rimelige gullabmisjoner.
Det var lenge siden og i de siste årene har serien vært en temmelig kjedelig og forutsigbar affære mellom Juventus, Roma og Napoli. Med seks strake Scudettoer har Den Gamle Damen knust rivalene på bane men først og fremst på psykologisk vis.
Likevel kan 2017-18 markere en ny begynnelse for mange: Juventus selveste har sin egne spøkelser å kjempe, nemlig to tapte Mesterligafinaler. Scudettoen er ikke #1 prioritet lenger.
Napoli har funnet formen i fjor høst og har aldri sluttet å storspille i ligaen. Roma risikerer derimot å bli tatt igjen av Inter og Milan. Begge klubber har kinesiske eiere og penger (selv om Milan har tatt opp et stort lån og lever farlig) og ser endelig på vei opp etter mange pinlige sesonger.
For første gang på fem år er Juventus «bare» blant gullkandidatene og Scudettoen i Torino er ikke nesten en gitt sak.
5. MILAN
Kineserne har ikke spart på overgangsmarkedet. Bare keeper Donnarumma og midtstopper Romagnoli ’overlevde’ revolusjonen i startelleve (pluss Bonaventura og Suso som andrevalg i sine egne roller).
Likevel er Bonucci den eneste rutinert toppspiller. En del av de nye fjesene har fortsatt mye å bevise eller er ufullkomne spillere på høyt nivå men det nye styret ville sende en klar beskjed: Milan vil tilbake.
Hvis og når dette skjer kommer an på hvor raskt et fullstendig endret lag kan finne seg. Inter har prøvd dette hvert eneste år siden Triplete-sesong i 2010 og det er fair å si at taktikken har mislykket, ofte på en spektakulær (og komisk) måte.
Vincenzo Montella skal satse på en 3-5-2 som passer de nye spillerne best, men noen eksperimenter er å forventes under omstendighetene.
↑ Gnisten er tilbake i Milan etter noen tunge sesonger. Publikum vil bli litt mer tilgivende og tålmodig (iallfall for en stund) med et nytt lag som endelig har potensial.
↓ Roma ble ikke bygget på én dag, og desto mindre fotballs beste lagene. Klubben trenger å kvalifisere seg for Mesterliga ellers ligger det i stor gjeld og fremtiden skal bli enda blekere.
♦ Etter kontraktsagaen må Gigio Donnarumma tjene sin superlønn med prestasjoner av høyeste kvalitet uke etter uke.
Blant de nye er André Silva den som har tent supporternes fantasi. Har Milan funnet den nye Shevchenko?
4. INTER
Karuselldør-spesialistene er tilbake, men i år har Inter behersket seg litt på markedet.
Ny trener, igjen, nye teoretiske nøkkelspillere og store (dyre) talenter, men denne gangen har laget beholdt et brukbart ryggrad.
Det spørs om det er altfor lite, og forsterkninger kommer jo fra lag som holder Europa League nivå (eller lavere).
Litt kontinuitet er kanskje det viktigste innkjøp Inter har gjort, hvis ingen forandrer seg før vinduet stenger.
Luciano Spalletti har fått mye ros, men få troféer i karrieren, og hans comeback i Serie A har vært ganske varierende. Taktisk sett er hans 4-2-3-1 ganske pålitelig, men eks-Roma trener har ikke overbevist i det psykologiske spillet (f.eks. Totti-saken og noen kompleks øyeblikk i hovedstaden). Inter er ikke en lettere klubb enn Roma, og Spalletti kan fort havne i trøbbel hvis ting ikke går ifølge planen.
↑ Overgangene har hittil blitt rimelige justeringer og ikke ørten gjenoppbygning. Icardi er sikkert litt lat, men for en måltyv!
↓ Laget mangler fortsatt kvalitet og kontinuitet til å melde seg i gullkampen. Miljøet kan deprimere seg i løpet av én kamp og miste troen i spillerne for godt. Bare tøffe spillere kan overleve i en slik klubb.
♦ Milan Skriniar, 22, hadde en del skrekkelig dårlige prestasjoner i Sampdoria i en ellers imponerende sesong. Inter har brukt gode penger på ham og vil se resultater så snart som mulig. Det er synk eller svøm…
3. ROMA
Andreplass og anger igjen for ulvene. Ny trener, nye backer og høyrekant, men bare eks-City (or Lazio!) Kolarov har gullkamp-rutine.
Totti sin spøkelse vil uunngåelig henge over Stadio Olimpico, spesielt i motgang og Salah kommer til å bli savnet også.
Di Francesco hadde sin beste år som fotballspiller i Roma, og hans hengivenhet for byen og klubben kan faktisk bli et problem, mer enn hans status som debutant bak rattet i et topplag.
Det skal være 4-3-3 som i Sassuolo. Underholdning er garantert, suksess, vel, vi får se.
↑ Lagets kjerne er uendret. Trenerbytte kan bli relativt smertefritt
↓ Høyrebackposisjon er fortsatt et svakt ledd og Defrel er en helt annen type spiller enn Salah. Rollen som evig toer er den tyngste byrden for Roma.
♦ Alisson erobrer hanskene fra Szczesny. Han var ustabil i fjor i Europa og nå er han nummer 1 i serien også. Et dristig valg, for Roma var ikke heldige med søramerikanske keepere i fortid.
2. JUVENTUS
Nei, det er ikke en trykkfeil eller en spøk…
Juventus har mistet Bonucci: en defensiv leder og lagets bakerste regista.
Styret har foretrukket å forsterke stallen i angrep, men alternativer i midtbane og spesielt i midtforsvar er knapt brukbare i Serie A, men helt uegnete for Mesterliga.
Akkurat Champions League er grunn for Juventus kan gå glipp av den syvende strake Scudetto.
Cardiff-ydmykelsen har såret laget, som ikke har kommet seg ennå. Altså skal alle kreftene gå i europeiske kamper, med serien trolig tar baksetet, enten det er en bevisst strategi eller ikke.
Allegri har pendlet mellom 3-5-2 og 4-2-3-1, men uten Bonucci er det farlig å spille med 3 i backlinja. Matuidis kjøp kan til og med lede til en mer balansert 4-3-2-1 med Dybala ute til venstre som hengende spiss, og Alex Sandro i overlap.
↑ Stallen er fortsatt fra høyeste hylle. Douglas Costa og Matuidi er klasse over i serien.
↓ Psykologisk sett er Juve mye svakere og mindre selvsikre etter juling fra Real i Mesterligafinalen. Revansjelyst skal motivere dem i Europa, men ligaen er vel mindre interessant til mange.
♦ Federico Bernardeschi forlat Fiorentina for Juventus, 27 år etter Roberto Baggio. Gutten har talent og noen flotte trikser, men Den Gamle Damen har ikke tid eller tålmodighet for unyttige frekkiser.
1. NAPOLI
(Nesten) vinnende lag må ikke fornyes. Napoli er 100% som i fjor, og det kan bare være en god ting.
Etter en treg start klikket for Sarri og sine. Mertens som falsk nier var en lykkelig og belønnende nødløsning i Miliks fravær og siden har Napoli vært Italias beste lag.
Sarri eksperimenterer ikke og bruker rotasjon bare hvis det er absolutt nødvendig. Hans 4-3-3 har skapt utmerket fotball og gode resultater i fjor. Nå har spillerne fordøyet taktikken og laget små svakhet kan jo forsvinne.
↑ Laget kan spille eventyrlig fotball. Kanskje til og med med lukkede øynene for de kjenner hverandre så godt.
↓ Det mangler en taktisk Plan-B og laget kan miste fokus og viktige poeng mot smålagene. Også Mesterliga og seierangst kan være et problem.
♦ Amadou Diawara er bare 20 men i fjor så han ut som en veteran. Sarri tar det rolig med ungene, men gutten er klar for mer spilletid.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
