Sandefjord, mitt Sandefjord
Tippeligaen sparkes igang 6.April
16 Lag, 480 kamper, 720 timer, 43200 minutter med norsk fotball, som vi alle har ventet på hele vinteren. Hvilket lag vinner, hvilke lag rykker ned? Hvilken spiller får sitt gjennombrudd? Hvilket lag overrasker positivt og hvilket lag skuffer mest? Tippeligaen forener folket og er et samtaleemne som alle har en mening om. Kampene ser du blant annet på C More
C More har spilt inn nye coverversjoner av klubbsangene! Sjekk de ut her:
Hva synes du? Gi din dom i vårt kommentarfelt!
Mitt forhold til Sandefjord Fotball er hardt og brutalt, men det er også fylt med mye glede og kjærlighet. Sandefjord Fotball er en veldig ung klubb, men vi har allerede opplevd mye. Jeg vil si at jeg er veldig privilegert over å ha tatt del i denne reisen. Dette er en reise fra å være et middels godt lag i første divisjon, til å være en klubb som alle fotballinteresserte i landet vet om. En reise til cupfinale på Ullevaal, en reise som har skapt engasjement i den tradisjonsrike hvalfangerbyen Sandefjord.
Mitt første møte med det som i fremtiden skulle bli Sandefjord Fotball var i 1997. Da spilte Sandefjord Ballklubb det som skulle bli en av deres siste kamper før sammenslåingen med idrettslaget Runar. Jeg var så liten at jeg lå trygt plassert i barnevognen, men kanskje det var nettopp her kjærligheten startet?
Jeg gå nå inn i min tiende sesong som sesongkortholder på Sandefjord Fotballs hjemmekamper. Mange lurer på hvorfor jeg gidder å reise på alle hjemmekampene vi spiller. Jeg mener at Sandefjord Fotball er veldig viktig for byen vår uansett hvilket nivå vi spiller på, men at det er spesielt i motgang klubben trenger oss som mest. Fotballen i Sandefjord er som i mange andre byer et sted hvor gamle og unge møtes i skjønn forening. Det er alltid like morsomt å se at både gamle og unge strømmer til stadion for å se byens stolthet spille fotball.
De første årene som Sandefjord Fotball supporter ble tilbrakt på vår gamle hjemmebane ved navn ”stor stadion”. Dette var en stadion som var fylt med stolthet og sjarm, men som ikke oppfylte kravene til et lag som skulle bli en stor klubb innenfor våre landegrenser. Derfor valgte styret i Sandefjord Fotball å bytte et nytt og finere anlegg som sto ferdigstilt i 2007. Etter at vi flyttet inn til Komplett Arena er det veldig delte meninger om det var rett å flytte fra det gamle anlegget i midt i Bugården. Det er ingen tvil om at vi klubben vår trengte et nytt og bedre tilbud for både fans og spillere, men mange synes det er synd at vi valgte å ikke bygge ut stadion. Minnene fra kvalifiseringskampen mot Brann og vår eventyrlige ferd mot Tippeligaspill i 2005 vil uansett sitte sterkt i minne hos alle.
Mitt beste og verste minne med Sandefjord Fotball kom den 12. November 2006. Vi sto tidig opp for å rekke å ta tempen på Oslo-by før cupfinalen ble sparket i gang på Ullevall Stadion. Etter en forrykende semi-finale mot Rosenborg på Lerkendal, hadde vi alle troa på at vi kunne ta med pokalen hjem til Fjorden. På andre siden av banen sto et sterk Fredrikstad-lag. Det var med andre ord ikke bare en kamp mellom to klubber, det var også en kamp mellom Vestfold og Østfold. Vi hadde det som var vår beste spiller ute med skade. Jeg hører fremdeles folk si at vi fort kunne ha vunnet finalen dersom Birger Madsen var skadefri til denne minneverdige kampen, men dessverre for oss var ikke dette tilfellet. Fredrikstad vinner kampen overbevisende 3-0, og det som skulle bli en fantastisk dag ble dessverre et mareritt for oss. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang var det umulig å holde tilbake tårene hos en hver Sandefjording. Pappa stilte oss spørsmålet om vi ville se at Fredrikstad løftet pokalen, men da fikk han et bestemt nei fra lillebror og undertegnede. Den korte veien fra Ullevaal til Sandefjord er kanskje den verste bilturen jeg har vært med på. Det føltes som at vi hadde tapt kampen uten å ha noe som helst å stille opp med. Jeg sa til pappa at vi aldri kommer til å oppleve at Sandefjord vinner noen som helst pokal i vår levetid.
Heldigvis for oss ble den forbannelsen brutt høsten 2014 . Etter å ha vært i første divisjon i alt for mange år, var vi igjen klare for tippeligaen. Lars Bohinen og hans mannskap trengte bare en sesong på å bevise at vi er gode nok til å spille på øverste nivå. Om noen hadde fortalt meg at vi skulle feie all motstand av banen allerede denne sesongen, ville jeg nok bare å himlet med øynene. Etter en elendig sesongoppkjøring så jeg for meg at vi skulle bli værende på nest øverste nivå ett år til. Etter å ha vunnet serien med en vanvittig margin er vi endelig tilbake der vi hører hjemme. Jeg tror med hånda på hjertet at vi kommer til å overraske i comeback sesongen, selv om oppkjøringen har vært veldig dårlig med tanke på resultater. Min store drøm er at Vestfolds stolthet kommer til å bite godt fra seg på øverste nivå, og dermed motsi det Dag Solstad sa for mange herrens år siden:
”De som tror på spøkelser vet ikke hva de snakker om, men jeg vet – jeg er oppvokst med nedrykksspøkelse”.
En by, en klubb, en drøm. Vi er Sandefjord Fotball!
Sponset innlegg
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
