VfL Wolfsburg, klubben som eies av Volkswagen, befinner seg i en permanent krise. Cupseieren i 2015 ble etterfulgt av en nedtur. I fjor klarte klubben seg så vidt i kvaliken mot erkerivalen Eintracht Braunschweig. I år er klubben igjen midt i nedrykksstriden, med kun 24 poeng etter 21 kamper. Hvordan kan en klubb med så store økonomiske muligheter måtte kjempe om overlevelse i Bundesliga for andre år på rad?
Alt skulle bli bedre etter 1-0 borteseieren mot Braunschweig, og fornyet kontrakt i Bundesliga. Klubben ønsket å bygge opp et nytt og ungt lag, uten for store forventninger. En plass i øvre halvdel var – og er – målet for denne sesongen. Likevel har det ikke gått etter planen for klubben, til tross for til sammen 13 nye spillere denne sesongen, og et trenerbytte. I de siste 7 kampene har Wolfsburg vunnet kun én gang, og scoret fire mål. Kvalikplassen er kun fire poeng unna. Dette har mange forskjellige årsaker, som i det følgende skal analyseres.
Problem med spillerkjøp
Ti nye spillere kom i sommer, tre flere i vinter. 17 spillere ble lånt ut eller solgt i sommer, fire i vinter. Klubben ønsket å «rydde» i spillerstallen, og selge alle spillere som ikke lengre hadde full identifikasjon med klubben, noe som ble oppfattet som et stort problem i fjorårets katastrofesesong. Blant de solgte er blant annet Ricardo Rodriguez, Luiz Gustavo og Diego Benaglio, som i mange år spilte en viktig rolle i Wolfsburg. Blant de nye spillere er blant annet John-Anthony Brooks (kom fra Hertha BSC), Ignacio Camacho (Malaga) og Divock Origi (Liverpool). Laget skulle fornyes og forynges, noe som klubben tilsynelatende lyktes med.
Det finnes likevel flere problemer med de siste to overgangsvinduene. Man kan anføre at Volkswagen etter «Dieselgate» har bestemt seg for å kutte litt i støtten til fotballlaget. Likevel holder ikke dette argumentet. For det første er klubben fortsatt blant top-6-lagene når det kommer til økonomiske muligheter. For det andre har Wolfsburg brukt 67 millioner euro på nye spillere denne sesongen, og har et minus på nesten 30 millioner euro. Det finnes penger til nye spillere, men pengene har ikke blitt brukt bra.
Et problem er klubbens speideravdeling. Klubbens speidere har i de siste årene sjeldent funnet gode talenter som ikke har vært veldig kjent. Hva verre er, forholdsvis ukjente spillere som har blitt speidet og kjøpt har vist seg til å ikke være gode nok for Bundesliga.
De to yngste eksemplene på dette er brasilianerne Bruno Henrique og William. Angrepsspilleren Bruno Henrique kom i januar 2016 for nesten 5 millioner euro, spilte 14 kamper i Bundesliga (null mål), og ble solgt tilbake til Brasil i 2017.
Enda tydeligere ble Wolfsburgs dårlige speiding da William ble signert i sommer 2017. Høyrebekken kom for 5 millioner euro. Etter noen uker i klubben ble det tydelig for trener Andries Joncker at brasilianeren manglet grunnleggende taktiske ferdigheter – og klubben kjøpte i tillegg Augsburgs veteran Paul Verhaegh, ettersom William ikke var til umiddelbar hjelp. I sine så langt 10 kamper i Bundesliga har brasilianeren bekreftet de taktiske svakhetene.
Utenom dette ønsket man å fjerne spillere med dårlig karakter i sommer. Internt kritiseres likevel flere unge spillere for sin innstilling: Angivelig oppfører de seg respektløs, og har ikke den rette innstillingen. Det må spørres hvorfor Wolfsburg ser ut til å tiltrekke seg slike spillere i stor grad, og om og hvordan klubbens ansvarlige informerer seg om spillernes karakterer før de signerer dem.
I tillegg har mange spillere som sportsdirektør Olaf Rebbe har hentet ikke vært gode i klubben. Paul-Georges Ntep, Ashkan Dejagah, William, Kaylen Hinds, og Landry Dimata har nesten utelukkende spilt dårlig, eller vært uten sjanse i stallen. Yunus Malli og Divock Origi kan gjøre forskjellen på en god dag, men har sjeldent gode dager. Dette gjelder også Paul Verhaegh. Brooks og Camacho har vært plaget med skader. Kun unggutten Felix Uduokhai og Marcel Tisserand har så langt vært på forholdsvis konstant bra nivå.
Det største problemet er likevel at Rebbe ikke kjøpet spillere på posisjoner som klubben behøver. I forrige sommer trengte klubben sårt en kantspiller. De eneste ekte vingere i stallen var Ntep, Jakub «Kuba» Blaszczykowski og Marvin Stefaniak, hvorav ingen er gode nok i utgangspunktet. Rebbe forhandlet mye, før lånet av Divock Origi ble kunngjort på overgangsvinduets siste dag. Det har likevel vist seg at Origi først og fremst er en spiss, og ikke en kantspiller – noe som ikke kan ha vært overraskende for sportsdirektøren i Wolfsburg.
En lignende problemstilling fantes i januar i år. Mario Gomez, Paul-Georges Ntep og Marvin Stefaniak forlot klubben. Origi ble ny midtspiss, Josip Brekalo og Renato Steffen ble kjøpt som nye kantspillere. Rebbe ønsket likevel å kjøpe en kantspiller til, og den 31. januar ble Admir Mehmedi presentert. I likhet med Origi er likevel også Mehmedi best i en sentral posisjon, og ikke på kantene, selv om Rebbe anser ham som en kantspiller.
Dårlige innkjøp, og spillere som skal brukes på en posisjon som ikke er deres beste er noen av de store problemene i Wolfsburg. Dette må Olaf Rebbe ta fult ansvar for. Likevel finnes det andre problemer, som ligger til grunn for klubbens dårlige prestasjoner.
Problem med trenere
Dieter Hecking hadde stor suksess som trener i Wolfsburg. Han vant cupen i 2015 og kom på andre plass i Bundesliga i samme år. I 2016 begynte likevel klubbens nedtur. Til tross for det fikk Hecking fortsette etter 2015/16-sesongen, og fikk sparken etter sju kamper. Hans etterfølger ble Valerien Ismael. Rebbe ønsket å sparke ham i vinter etter dårlige prestasjoner, men klubbens styre satt foten ned. Etter pausen i vinter tok det likevel bare seks kamper før Ismael fikk sparken, og Andries Joncker ble ansatt. Han reddet klubben med nød og neppe fra nedrykk, og igjen bestemte styret at han skulle fortsette som trener, til tross for på nytt dårlige prestasjoner. Joncker fikk sparken etter fire kamper denne sesongen, og den nåværende treneren Martin Schmidt ble ansatt.
Det åpenbare er at klubben flere ganger har bommet fullstendig på det optimale tidspunktet til å sparke treneren, noe styret er ansvarlig for. Det mindre åpenbære er hvem klubben, og da sportsdirektør Rebbe og styret, velger som trener for klubben. Ismael – som riktignok ble valgt av Rebbes forgjenger Klaus Allofs – hadde allerede gjort en dårlig jobb som trener for andrelaget på fjerde nivå, og i tillegg sviktet fullstendig som trener i Nürnberg. Han burde ikke ha blitt ansatt som trener i Bundesliga i det hele tatt.
Andries Joncker var del av Dieter Heckings trenerteam som assistenttrener i 2015, da Wolfsburg vant cupen. Deretter gikk han til Arsenal for å lede ungdomsavdelingen, fram til han signerte som trener i Wolfsburg. Tanken var å ansette en trener som kjente på klubben og Bundesliga. Likevel er Joncker en trener som i sine jobber som hovedtrener har hentet 1,05 poeng per kamp – et poengsnitt man som regel rykker ned med. I Wolfsburg ble det 1,47 poeng per kamp, noe som selvfølgelig er utilstrekkelig for klubben, men som ikke kunne være overraskende.
Per dags dato sliter Wolfsburg med å komme seg til målsjanser. Kun Hamburg (79) har før denne runde færre målsjanser enn Wolfsburg (81) i Bundesliga. I tillegg brukes spillere der de ikke er best, og flere spillere har en sikker plass i startoppstilling til tross for dårlige prestasjoner. Dessuten byttes det ofte altfor sent under kamper, og taktiske grep finner ikke sted.
Alt dette er nåværende trener Martin Schmidt hovedansvarlig for, men igjen kan ikke dette overraske noen i klubben. Schmidt mistet jobben i Mainz etter 16/17-sesongen, og hovedkritikken mot treneren var blant annet: dårlig angrepsspill, taktisk svak og uten kreativitet mot defensive lag, dårlig ingame-coaching og manglende utvikling av spillere. Alt dette er også hovedkritikken mot Schmidt i Wolfsburg.
Det er usannsynlig at Schmidt fullfører sesongen i Wolfsburg, hvis ikke laget begynner å spille bedre fotball, og først og fremst henter nok poeng til å holde seg unna nedrykksstriden. Dette er dog veldig lite sannsynlig – laget har prestert dårlig siden desember, og en fungerende strategi er ikke-eksisterende. Man må stille to spørsmål: Hvorfor velger klubben trenerne de gjør? Hvorfor bruker klubben nesten 70 millioner euro på nye spillere, men knusler når det gjelder å signere den viktigste posisjonen i et fotballag?
Problemer med filosofi
Både det å stadig signere spillere som ikke passer til laget, eller ikke presterer i Wolfsburg, mens de presterer andre steder, og konstant dårlige valg ved ansettelser av trenere kan knyttes til ett hovedproblem i klubben: Fraværet av en filosofi. Hva slags fotball ønsker klubben å stå for? Hvordan ønsker man å oppnå denne typen fotball? Hva er målene og planen de neste årene framover?
Wolfsburg har vist hva klubben er i stand til å gjøre når man har en klar plan. Både Felix Magath og Klaus Allofs begynte med en klar plan og en visjon. Magath, som var manager fra 2007, bygget opp et nytt lag, og vant seriegull med Wolfsburg i 2009. Allofs hentet trener Dieter Hecking, og med smarte innkjøp som passet trenerens ønsker, bygget han et lag som vant cupen i 2015. Riktignok ble det etter begge triumfer gjort store feil. I 2009 ble laget overvurdert av Magaths etterfølger Armin Veh og ikke forsterket bra nok, og i 2015 solgte klubben sine beste spillere, i stedet for å styrke stallen.
Det er likevel klart at fraværet av en klar filosofi i klubben er styrets ansvar. En filosofi, som er knyttet til en langsiktig plan og en strategi, er noe styret må komme med. Dette kan ikke være avhengig av en trener eller en sportsdirektør, som som regel er en forholdsvis kort tid i klubben. Det er heller styret som må komme fram til dette, og deretter ansette en sportsdirektør og en trener som må følge klubbfilosofien og den langsiktige strategien.
Et stort problem med dette for Wolfsburg er at det ikke finnes fotballkompetanse i styret. Klubbstyret består av seks managere i Volkswagen, to andre økonomiske personligheter i byen, og byens ordfører. Ingen av disse ni personene har ekspertise innen fotball. Styret har ønsket å hente inn en fotballekspert som en ekstern rådgiver, men så langt ikke lykkes.
Veien videre
Klubben trenger en grunnleggende fornyelse. Egentlig må styret bestå av flere fotballeksperter, i tillegg til representanter fra klubbeieren Volkswagen. Om styret ønsker å begrense sin egen makt, er derimot et spørsmål det er vanskelig å svare på.
Egentlig må endringene skje ganske snart. Styret trenger ekspertise nå, som må stå ansvarlig for å finne en ny sportsdirektør, ettersom Rebbe har sviktet med både kjøp av spillere og ansettelse av trenere. Denne sportsdirektøren må i samarbeid med fotballeskperten/e i styret finne en ny trener fra senest sommer 2018. Planleggingen av 2018/19-sesongen må begynne veldig snart, og derfor må endringene skje snart, hvis det skal gå oppover med klubben
Etter den uunngåelige oppsigelsen av Schmidt må det ikke ansettes en halvveis-løsning som trener igjen, som får tillit etter sesongen for å bli sparket igjen etter 5-10 kamper. Det finnes kun to muligheter: Holde ut med Schmidt ut sesongen, om man holder seg noenlunde unna nedrykksstriden, eller finne en trener som kun sitter ut sesongen hvis man må sparke ham. Uansett, den neste langsiktige treneransettelsen må ikke Olaf Rebbe være ansvarlig for, og heller ikke styret i sin nåværende sammensetning.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
